Tema: Vold og overgrep

Young Women’s Experiences of Intimate Partner Violence – Narratives of Control, Terror, and Resistance

Øverlien, C., Hellevik, P. M., & Korkmaz, S. (2019). Young Women’s Experiences of Intimate Partner Violence – Narratives of Control, Terror, and Resistance. Journal of Family Violence, 1-12. doi:10.1007/s10896-019-00120-9

Vold mellom unge kjærester blir ofte bagatellisert. Mange jenter føler også det er deres eget ansvar å takle en voldelig relasjon.

Unge jenter er veldig usikre på hva som er OK og ikke i et forhold. Må en jente sende SMS hvert tiende minutt for å fortelle kjæresten hvor hun er, hva hun gjør og hvem hun er sammen med? Må hun vise seg naken på webkameraet hver kveld? Er det sånn det er å ha en kjæreste?

Unge jenter opplever kontroll, frykt, fysisk vold, ydmykelse og seksuelt press på lik linje med voksne kvinner. Volden skjer både via sosiale medier og ansikt til ansikt. De unge har færre erfaringer og mindre kunnskap å spille på for å takle volden.

Tar volden på alvor

Det er gjort lite forskning på vold blant unge kjærester. Vi vet lite om hvordan denne volden ser ut. Tidligere studier har gjerne vært kvantitative og har brukt spørreskjemaer hvor konteksten rundt voldelige situasjoner ikke alltid fanges opp. Et vesentlig poeng i denne studien var derfor å utforske konteksten volden forekom i, for bedre å forstå hvordan det påvirket de unges liv.

Tidligere forskning har ofte beskrevet volden mellom ungdommer som gjensidig konflikt mellom partene i forholdet. I denne studien så forskerne at volden var såpass grov at alvoret bør løftes frem. Det er viktig at denne volden ikke avskrives som konflikt eller drama blant ungdommer, men tas på alvor.

Internasjonal studie

Forskerne intervjuet 33 svenske og norske heteroseksuelle jenter om deres opplevelser med kjærestevold. Alle utenom én var i ungdomsskole- eller videregåendeskolealder da volden skjedde. Det var til dels veldig grov vold som kom frem i intervjuene: mye seksuell vold, overgrep og trakassering.

Den norske intervjustudien er en del av det internasjonale STIR-prosjektet, Safeguarding Teenage Intimate Relationships. STIR-prosjektet undersøker omfanget av partnervold mellom ungdommer i England, Italia, Bulgaria, Kypros og Norge. De svenske intervjuene ble gjennomført med samme design.

Tok ansvaret selv

De fleste informantene var under 18 da de ble utsatt for vold, og alle gikk på skolen. Siden de fortsatt regnes som barn har de flere rettigheter enn voksne kvinner. Dette burde gi dem bedre beskyttelse, men i praksis var det ikke sånn.

Mange av jentene følte selv de var nesten voksne og måtte ta ansvar for relasjonen selv. De stolte ikke nødvendigvis på voksne, og hadde lave tanker om hva slags hjelp de kunne få.

Frykten – en rød tråd

Informantene som opplevde alvorlig fysisk vold fryktet for livene sine. Men de som ikke opplevde livstruende vold, opplevde også veldig mye frykt. Frykten går som en rød tråd gjennom intervjumaterialet.

Vold oppstår ikke i et vakuum. Det er vesentlig få kunnskap om situasjonene der volden skjer for bedre å forstå hvordan offerets liv påvirkes. Flere av jentene i studien beskrev situasjoner der konteksten rundt var avgjørende for om de opplevde seg truet eller ydmyket.

Det var ikke først og fremst forskjellene i fysisk styrke jentene var redde for. Informantene var ofte veldig redde for hva som kunne spres på nett og legges ut offentlig. Om hun gjorde det slutt, kunne kjæresten påstå hun var en hore. Eller han kunne spre intime bilder av henne. Bilder hun tidligere har delt med ham som en kjærlighetshandling.

Kjønnet kontroll

Konteksten rundt volden kan fortelle noe om maktforhold mellom kjønnene. Informantene ble kontrollert i sosiale situasjoner, blant annet ved at de ikke kunne ha mannlige venner, eller at kjæresten skulle bestemme hva hun skulle ha på seg. Én ble bedt om å bytte klær på skolen fordi kjæresten synes hun så ut som en hore.

Forskerne forstår dette som at kjæresten forsøker å kontrollere hennes kvinnelige uttrykk. Ord assosiert med hennes kropp og kjønn brukes for å skade henne.

Andre former for kontroll i en romantisk relasjon kan blant annet ta form av et ønske om kontinuerlig kontakt for å få oppdatert informasjon om hvor kjæresten befinner seg og med hvem. Eller som et ønske om tilgang til kontoer i sosiale medier, og forsøk på å isolere offeret fra venner og familie.

«Sånn er det å være jente»

Selv der informantene uttrykte en nulltoleranse for vold eller overgrep, forble de likevel lenge i voldelige forhold. De kunne bortforklare kjærestens oppførsel med at han var i dårlig humør den dagen, eller lignende.

Slike bortforklaringer ses også hos voksne kvinner i voldelige forhold, men hos de unge må erfaring ta en del av skylden. Mange var i sin første kjæresterelasjon. De hadde ikke klart for seg hva som er et sunt, godt og kjærlig forhold. Dette ble spesielt tydelig i de digitale relasjonene, der jentene var veldig usikre på regler og grenser.

Det kan også skyldes hvilke bilder jentene har av hva det betyr å være kvinne i en relasjon. En av de norske informantene fortalte for eksempel at kjæresten hennes kunne beordre henne til å stille opp med seksuelle tjenester. Hun trodde det skulle være sånn. Var man sammen med noen så skulle han få gjøre det han ville med hennes kropp, når som helst. Denne oppfatningen gikk igjen hos flere både i Sverige og Norge.

Forskerne

  • Hellevik, Per Moum

    Hellevik, Per Moum

    Forsker II

    Vis profil
  • Øverlien, Carolina

    Øverlien, Carolina

    Forsker I/Professor i socialt arbete, Stockholm universitet

    Vis profil