– Disse barna utgjør en risiko for seg selv og andre. Vi vet at det er en betydelig andel barn og unge som utøver problematisk og skadelig seksuell adferd mot andre barn. Samtidig er det per i dag bare ett offentlig spesialisert behandlingstilbud til denne gruppen barn i Norge, sier Ingunn Rangul Askeland, forsker ved NKVTS.
Rapporten Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd, gir en oversikt over eksisterende behandlingstilbud til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA) og hvordan tilbudene er organisert i de nordiske landene og Storbritannia. I tillegg kommer forskerne med forslag til en landsdekkende struktur for å sikre likeverdig behandling til denne gruppen.
Ingen har lykkes
I rapporten kommer det frem at ingen av landene har et offentlig landsdekkende tilbud til denne gruppen barn og unge. Storbritannia skiller seg likevel fra de nordiske landene ved å ha gjort en betydelig innsats på feltet.
– I Storbritannia har de utviklet felles retningslinjer for opplæring og tjenester til barn og unge med SSA. Her er det mye kunnskap og erfaring som kan brukes i utviklingen av et bedre tilbud i Norge, forteller Rangul Askeland.
Det eneste spesialiserte behandlingstilbudet til denne gruppen barn i Norge i dag er V27 i Bergen. Lignende tilbud er ikke opprettet ved andre BUP-er i landet. Det finnes ingen landsdekkende tilbud. I tillegg er det nylig opprettet to private institusjoner for barn og unge med SSA. Disse er lokalisert i Trondheim og Tønsberg.
Utvikling av et bedre tilbud i Norge
I rapporten foreslår forskerne ulike nasjonale og regionale tiltak, for å sikre at barn og unge med SSA tilbys en koordinert og konsistent tilnærming, som anerkjenner både barnas behov og den risiko de kan utgjøre for seg selv og andre.
– Denne gruppen barn og unge har ofte sammensatte og komplekse problemer og vanskelige livssituasjoner. Et godt tilbud må inneholde tiltak både av psykologisk, medisinsk, juridisk, sosial, pedagogisk og barnevernfaglig art, og det må være et godt samarbeid på tvers av instanser og fag, sier Rangul Askeland.
Forskerne kommer med følgende forslag til en landsdekkende struktur:
- En opprettholdelse av det nasjonale kompetansenettverket for å sikre at alle regioner har høy kompetanse om forebygging, risikovurdering, utredning og behandling av barn med SSA, og at denne blir holdt ved like.
- Helseforetakene har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å opprette et nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med SSA. Det skal legges vekt på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Hovedformålet med nettverket bør være å koordinere det kliniske arbeidet relatert til behandling av barn og unge med SSA knyttet til BUP nasjonalt.
- RVTS-ene bør ha et overordnet ansvar for etablering og opprettholdelse av regionale kompetanse- og konsultasjonsteam på SSA. Koordineringen av teamene kan overlates til andre faginstanser.
- For å sikre et likeverdig tilbud bør det etableres egne regionale kliniske behandlingsenheter knyttet til spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom med SSA.
- Det bør sikres at SSA-saker drøftes eller tas opp til konsultasjon i regionale og lokale tverretatlige samarbeidsteam. Det bør alltid etableres et tverretatlig og tverrfaglig samarbeid rundt de alvorlige SSA-sakene.
- Barn og unge mistenkt for SSA bør få tilbud om tilrettelagt avhør og oppfølging ved Statens barnehus. Dette bør også gjelde for psykisk utviklingshemmede med SSA.
- Ansatte i de kommunale koordineringsenhetene og barne- og voksenhabiliteringen bør ha grunnleggende opplæring om psykisk utviklingshemmede med SSA. Disse etatene bør samarbeide i disse sakene.
- Det må utvikles gode rutiner for henvisning og samarbeid mellom politi, konfliktrådene og barnevern som sikrer at barnet eller den unge følges opp.
- Det bør vurderes en modell med forsterkede fosterhjem med spesifikk SSA-kompetanse i de saker der barnet eller ungdommen ikke kan bo hjemme. Offentlige institusjoner, spesifikt for ungdom med SSA, bør etableres i samarbeid med de nasjonale og regionale fagmiljøene.
- Det er viktig å etablere strukturer for å ivareta fagpersoner som arbeider på feltet, slik at de klarer å opprettholde arbeidet med denne problematikken over tid.
Rapporten er utarbeidet av Ingunn Rangul Askeland, Monica Jensen og Linda Holen Moen på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Les rapporten Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd.