Tillit er beredskap mot ungdomskriminalitet

I en tid med geopolitisk uro, polarisering og trusler fra organisert kriminalitet, er forebygging av ungdomskriminalitet viktig beredskapsarbeid.

10. oktober markeres verdensdagen for psykisk helse. Temaet er «tillit er beredskap». Beredskap handler om å handle raskt når noe alvorlig skjer, men også om den langsomme innsatsen med å bygge tillit, fellesskap og effektive tjenester.

I 2024 ble nesten 16 000 ungdommer mellom 15 og 25 år registrert som siktet for lovbrudd i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Av disse var over en fjerdedel mellom 15 og 18 år. En stor andel av volden norske barn og unge utsettes for, er det andre unge som begår.

Barn og unge som utøver vold, overgrep og annen kriminalitet må møtes med konsekvenser og tiltak. Men vi må også spørre hva som ligger bak, og hvorfor vi som samfunn ikke nådde dem tidligere.

Belastende barndomsopplevelser kan få langvarige konsekvenser for psykisk og fysisk helse, og for muligheten til å fungere i et samfunn.

Barndomstraumer får konsekvenser

Bak overskrifter om kniver, granater, ran, radikalisering og vold ligger ofte historier om unge som lever med utrygghet, svikt, vold eller overgrep. Uro, skam og avmakt kan komme til uttrykk i aggresjon. Unge som opplever utenforskap, kan være enkle å rekruttere av kriminelle nettverk som tilbyr tilhørighet. Sosial ulikhet øker risikoen.

Det kan føles ubehagelig å snakke om unge som bryter loven som sårbare eller som ofre. Likevel viser kunnskapsgrunnlaget at unge som utøver vold, ofte selv har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. Belastende barndomsopplevelser kan få langvarige konsekvenser for psykisk og fysisk helse, og for muligheten til å fungere i et samfunn. Barndomstraumer gir også økt risiko for nye lovbrudd blant de som allerede har vært i kontakt med rettssystemet.

De aller fleste sårbare barn og unge blir ikke lovbrytere, men opphopning av belastninger øker risikoen. Derfor er det å sikre gode oppvekstsvilkår noe av det viktigste vi kan gjøre for å forebygge ungdomskriminalitet.

Tillit bygges i relasjoner

Mange sårbare barn og unge har opplevd svikt og relasjonsbrudd, og sliter med å stole på voksne. Dette krever at voksenpersoner rundt dem bygger tillit over tid. Å lytte til erfaringer fra mennesker som selv har vært i kriminelle miljøer, kan gi verdifull innsikt til forebyggingsarbeidet.

Tiltak som innebærer én-til-én-oppfølging av unge på vei inn i kriminalitet, har støtte i . En evaluering gjort av Oslo kommune viser at bydelene erfarer at én-til-én-oppfølging gir god og effektiv forebygging. Oppfølgingen må være fleksibel nok til å ivareta ungdom som sliter med å holde avtaler, og ta høyde for at ikke alt kan planlegges innenfor kontortid.

Det er samfunnet som bærer ansvaret. Vi må ha systemer og tiltak som muliggjør tillitsbaserte relasjoner. Forebygging kan ikke være opp til tilfeldigheter eller enkeltpersoners ekstrainnsats.

Rask innsats må kombineres med langsiktig støtte

Når alvorlige hendelser skjer, må politi, barnevern og andre akuttinstanser kunne handle raskt. Situasjonen må stanses, utsatte må ivaretas og ungdommen må møte konsekvenser og forhindres fra å gjenta nye skadelige handlinger eller lovbrudd.

Men for å bli noe mer enn brannslokking, må den raske innsatsen kombineres med det langsomme arbeidet: Støtte til familier, trygge barnehager og skoler. Fritidsarenaer der unge kan oppleve tilhørighet og mening, og som også er tilgjengelig for de som ikke har råd til kontingent, utstyr eller transport.

Svangerskaps- og barselomsorgen kan forebygge og avdekke vold, psykiske vansker og rus hos foreldre tidlig i barns liv, og bidra til at familier som trenger det får tilpasset støtte allerede før barnet er født. Foreldreveiledning må være lett tilgjengelige, uten kostnad og på relevante språk.

Kunnskap om vold og traumer må inn i utdanningene til alle som skal jobbe med barn og familier.

I jobben møter disse fagfolkene ofte komplekse situasjoner, der en ungdom som har skadet andre, selv kan ha behov for beskyttelse, traumebehandling eller annen psykisk helsehjelp. Da må de vite hvordan de best kan følge opp.

Tillit er beredskap – og må prioriteres i budsjettene

Å forebygge er kostbart, men det er enda dyrere å la være. En samfunnsøkonomisk analyse viste at vold i nære relasjoner kostet det norske samfunnet nær 92.7 milliarder kroner bare i 2021. Effektiv forebygging er kostnadseffektivt på mange plan: helsen blir bedre, flere fullfører skolen og blir aktive i arbeidslivet, og kriminaliteten går ned.

Når budsjettene presses, er det likevel lett å kutte i forebygging fordi resultatene ikke er synlige før neste valg. Politiske ledere må derfor holde fast ved det langsiktige arbeidet, sikre varig finansiering og måle innsatsen over flere år, også når arbeidet ikke gir umiddelbar politisk uttelling.

Tillit er blant de aller viktigste motkreftene mot splittelse, utenforskap og uro i et samfunn. Både forebygging og straff virker best når ungdommen stoler på at samfunnet og de voksne rundt dem vil dem vel. Skal vi redusere ungdomskriminaliteten, må vi anerkjenne forebygging som beredskap og investere i trygghet, tilhørighet og tillit.