Aktuelt

Utfordringer ved livet i et nytt land reduserer flyktningers helse

En ny doktorgrad ved Universitetet i Oslo viser at en høy andel av nyankomne flyktninger i Norge og Sverige opplever et høyt symptomtrykk av angst, depresjon og posttraumatisk stress.

Stipendiat, Alexander Nissen, har skrevet avhandlingen «Mental health, chronic pain and migration-related stress in refugees resettled in Norway and Sweden». Nissen har undersøkt psykisk helse, smerte, livskvalitet og migrasjons-relatert stress i ulike flyktningpopulasjoner i Norge og Sverige.

– I tillegg til det høye symptomtrykket på psykiske plager, ser vi også en høy forekomst av fysisk smerteproblematikk. For eksempel var andelen flyktninger som rapporterte sterke muskel- og skjelettsmerter dobbelt så høy som i den generelle befolkningen i Norge, sier Nissen og legger til at de ser en klar sammenheng mellom psykisk uhelse og smerteproblemer blant flyktninger.

Den 3. mai skal han forsvare avhandlingen sin ved Universitetet i Oslo.

Belastende å ikke få brukt sin kompetanse

Portrett av Alexander Nissen
Alexander Nissen Foto: NKVTS/Kristoffer Sandven

Ifølge Nissen er det ikke bare opplevde krigshandlinger i hjemlandet og hendelser under flukt som påvirker flyktningers psykiske helse. Utfordringer knyttet til livet i et nytt land virker også å ha en klar innvirkning.

– Et noe overraskende funn var at frustrasjon knyttet til opplevd statustap samt det å ikke få brukt sin kompetanse var sterkt knyttet til redusert opplevd livskvalitet og well-being (velvære) hos menn, men ikke hos kvinner. Samme kjønnsspesifikke trend viste seg rundt opplevd økonomisk stress og well-being, utdyper Nissen.

Mangler systematisk kunnskap om helsen

– Per i dag mangler vi systematisk innhentet og robust kunnskap om flyktningers psykiske helse i årene etter ankomst til Norge. Vi vet ikke i hvilken grad flyktninger blir spurt om sine opplevelser og hvordan de har det. Mangelen på systematiske data står til hinder for en kunnskapsbasert politikktilnærming og potensielt nødvendig tjenesteytelse, sier Nissen.

Avhandlingen utgjør i så måte en viktig milepælstudie som utvider kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming. I tillegg danner den grunnlaget for senere langtidsstudier som kan kaste lys over samspillet mellom migrasjonsrelatert stress, psykisk helse og integrering over tid.

– Å vite hvordan flyktningene har det, er viktig for å sikre at flyktningene mottar likeverdige helse- og omsorgstjenester og gis gode forutsetninger for integrering og fungering i samfunnet. Styrket fokus på psykisk helse hos flyktninger kan bidra til bedret livskvalitet og deltakelse i samfunnet for denne gruppen, sier Nissen.

Les mer om hvordan helsetilstanden til flyktninger i Norge påvirkes av integrasjonsprosessen. 

Studien viser også at flyktninger fra Syria har dårligere psykisk helse og synkende livskvalitet etter tvangsmigrasjon til Norge.

Disputasen er åpen for alle.

Sted: Universitetet i Oslo

Dato: 3. mai