Tema: Tvungen migrasjon og flyktninghelse

REFUGE-studien: Helse og livskvalitet blant syrere i Norge

Flyktninger som kommer til Norge har opplevd krig, forfølgelse og flukt. For mange har redsel, sorg og tap vært en del av hverdagen. Hvilke somatiske og psykiske helseutfordringer har denne gruppen? Hvordan påvirker helsetilstanden deres muligheten til å bli integrert og fungere i Norge? Disse spørsmålene har vi lite kunnskap om. NKVTS jobber derfor nå med å få på plass en større kartleggingsstudie på dette feltet.

 
2016 Dette prosjektet er pågående 2020

Prosjektleder

Prosjektdeltakere

Hovedmål

 

Les mer om Refuge

Det framgår av Stortingsmelding nr. 30 at det ikke foreligger en nasjonal oversikt over helsetilstanden til flyktninger som kommer til Norge . NKVTS og FHI er derfor å igang med en longitudinell kartleggingsstudie av flyktningers helse og psykososiale situasjon. Studien gjennomføres i perioden 2018 – 2021, med datainnsamling i tre omganger, i en populasjon på ca. 18 000 Syrere.

Samspillet mellom individuelle faktorer og samfunnsmessige forhold har stor betydning for helse og integrering. Bedre kartlegging og forskning vil gjøre at vi raskere kan fastslå omfanget av helseproblemer i denne svært sårbare gruppen. I tillegg vil det gjøre det mulig å identifisere effektive tiltak som reduserer psykisk og somatisk uhelse over tid.

Metode

For å kunne kartlegge flyktningers helse, er det nødvendig med et prospektivt design og en datainnsamling over flere år. De primære reaksjonene som ønskes undersøkt, er posttraumatiske stressreaksjoner, depresjon og angstreaksjoner, somatiske helse, samt deltakernes mestring og sosiale funksjon. Utvalget består av nylig bosatte, syriske voksne og deres barn, samt ungdommer i alderen 16-18.

Spørsmålene som stilles, dekker tema som traumeeksponering, posttraumatiske stressreaksjoner, depresjon/angst, funksjonstap, kroppslige/somatiske plager, samt livskvalitet og andre viktige psykososiale faktorer. Ved senere måletidspunkt vil studien i tillegg til helse i større grad vektlegge psykososiale forhold. Dette innebærer spørsmål om opplevd støtte fra familie, venner og lokalsamfunn, men også bruk av helsetjenester, utdanning og arbeidsrelaterte tjenester og bosituasjon. Ved disse måletidspunktene vil det dermed være naturlig å trekke inn samarbeidspartnere fra andre forskermiljø, samt foreta koblinger med ulike helse/arbeidsregistre.

Hold deg oppdatert på dette prosjektet

Vi sender deg en e-post når vi legger til nye resultater