Volden kan være fysisk, seksuell og psykisk samt økonomiske/materielle overgrep eller omsorgssvikt. Kvinner kan være utsatt for partnervold som har fortsatt inn i alderdommen, eller at volden har begynt ved inngåelse av et nytt forhold.
For andre kan volden oppstå etter at de har blitt skrøpelige og er avhengig av andre for å klare dagliglivet. Voldsutøver kan også her være partner, men det kan like gjerne være voksne barn, andre familiemedlemmer eller noen den eldre kvinnen kjenner og har et tillit til.
Hovedfokuset i kapittelet er hvordan helsevesenet kan oppdage og håndtere mistenkte overgrepssaker og at samarbeid med andre tjenester og etater er nødvendig for å hjelpe den utsatte. Det gis en omfattende gjennomgang av symptomer og tegn på overgrep som helsepersonell bør kjenne til og det presenteres en modell for hvordan en mistenkt overgrepssak kan utredes og vurderes.
Modellen er tredelt og viser viktige elementer og kritiske faktorer i utredningen relatert til den eldre kvinnen, til tjenesteutøveren og til organisasjonen som leverer tjenestene.
Alle kvinner kan utsettes for overgrep, uansett alder og sosial status, men noen kan være mer utsatt enn andre på grunn av problematiske familieforhold eller sårbarhet knyttet til egen og andre familiemedlemmers helse. Voksne barn med alkohol- eller andre rusproblemer kan være voldelige mot sine mødre og ofte er denne volden økonomiske motivert.
Men også på sykehjem kan eldre kvinner utsettes for overgrep fra pleiere, familiemedlemmer eller andre. Uansett hvor volden utøves, vil enhver form for vold true et menneskets helse og livskvalitet. Dette gjelder ikke bare fysisk og seksuell vold, men også de påkjenninger som psykiske og materielle overgrep medfører.
Av de ulike forklaringsmodeller på hvordan vi kan forstå fenomenet eldrevold blir den økologiske, også kalt den holistiske, modellen fremhevet. Den illustrerer hvor sammensatt problemområde er og at mange faktorer på ulike nivåer har betydning for om den eldre personen utsettes for overgrep.
Aktuelle hjelpetilbud til den voldutsatte og voldsutøver er avhengig av hvilken type overgrep som utøves samt individuelle behov til de involverte. Krisesentrene og Vern for eldre-tjenesten trekkes frem som sentrale hjelpetilbud.
Avslutningsvis pekes det på at vold mot eldre er et underkommunisert tema i Norge. Det trengs mer forskningsbasert kunnskap og større oppmerksomhet fra nasjonale og lokale myndigheter for å forebygge vold mot eldre.