En pille for smerten? Bruk av smertestillende, vanedannende medikamenter og utvikling av psykisk sykdom hos unge

Forskrivning av medisiner mot smerter, angst og søvnvansker til barn og unge øker i vestlige land. Til tross for en relativt restriktiv forskrivningspraksis ser vi også i Norge en bekymringsfull trend. Slike medisiner er i dag blant de vanligste medikamentene primærleger og andre forskriver til unge. Kunnskap om forbruk av slike medisiner blant unge er viktig, da hyppig bruk kan medføre alvorlige, langvarige negative konsekvenser for individ og samfunn, inkludert forverring av smertetilstander, utvikling av avhengighet og frafall fra skole og arbeidsliv. Kunnskap om tidlige risikofaktorer og mulige årsaksmekanismer er avgjørende for utvikling av gode, effektive tiltak. Likevel har forskning i liten grad klart å identifisere hvorfor barn og unge får forskrevet vanedannende medisiner de i utgangspunktet ikke skal ha, og hvorvidt noen grupper er særlig utsatt for de negative langsiktige konsekvensene økt forbruk kan ha for sykelighet og avhengighet i tidlig voksen alder. Det at forskningen i liten grad har klart å integrere sårbare, unge tjenestebrukeres perspektiver, har begrenset kunnskapsutviklingen på dette området.

Denne prospektive, longitudinelle studien undersøker bruk medisiner mot smerter, angst og søvnvansker, med og uten resept, blant barn, ungdom og unge voksne i Norge i fra 1995 til 2021. Studien tar spesifikt for seg tidlige risikofaktorer for bruk av vanedannende medikamenter i ungdomsårene og ung voksen alder og sammenheng med senere utvikling av kroniske smerter og psykiske lidelser.

I studien studerer vi følgende forskningsspørsmål:

1. Hvordan har bruk av reseptbelagte analgetika, anxiolytika og hypnotika blant alle barn, ungdom og unge voksne i Norge utviklet seg over tid (2004-2019), på tvers av alder og kjønn? Denne delen av studien er basert på aggregerte data fra NorPD-databasen.

2. Er barn og ungdom utsatt for vold og andre traumatiske hendelser i særlig risiko for (over)forbruk av smertestillende, og hvilken rolle spiller eventuelt posttraumatiske stress reaksjoner, andre psykiske plager og smertetilstander for denne sammenhengen?  Denne delen av studien er basert på ungHUNT4 data 2017-2019.

3. Er barn og ungdom utsatt for vold og andre traumatiske hendelser i særlig risiko for utvikling av skadelig alkoholbruk som unge voksne, og hvilken betydning spiller tidlige psykiske vansker og smertetilstander for eventuelle sammenhenger?  Denne delen av studien er basert på longitudinelle HUNT data 2006-2019.

4. Hvorfor har noen barn og unge særlig økt risiko for utvikling av hyppig bruk av reseptfrie smertestillende som unge voksne? Hvilken rolle spiller eventuelt tidlige posttraumatiske stress reaksjoner, andre psykiske plager og smertetilstander for denne sammenhengen?  Denne delen av studien er basert på longitudinelle HUNT data fra 2006-2019.

5. Øker tidlig utsatthet for vold og andre traumatiske hendelser unges risiko for utvikling av kroniske smertetilstander? i) i hvilken grad er unge i høy risiko i kontakt med helsetjenestene gjennom ungdomstiden og ii) hvilken rolle spiller tidlige posttraumatiske stress reaksjoner, psykiske vansker og smertetilstander for disse sammenhengene? Denne delen av studien er basert på data fra ungHUNT3/HUNT4 koblet til registerdata fra NorPD, NPR og KUHR/NRPHC (2004-2021)

6. Øker tidlig utsatthet for vold og andre traumatiske hendelser unges risiko for utvikling av alvorlige psykiske lidelser? i) i hvilken grad er unge i høy risiko i kontakt med helsetjenestene gjennom ungdomstiden og ii) hvilken rolle spiller tidlige posttraumatiske stress reaksjoner, psykiske vansker og smertetilstander for disse sammenhengene? Denne delen av studien er basert på data fra ungHUNT3/HUNT4 koblet til registerdata fra NorPD, NPR og KUHR/NRPHC (2004-2021)

For å se på utvikling i bruk av reseptbelagte medisiner mot smerter, angst og søvnvansker over tid blant alle barn, ungdommer og unge voksne i Norge, analyserer vi data fra Norsk reseptdatabase (NorPD) fra 2004-2019. Videre ønsker vi å se på risiko og konsekvenser av bruken av slike medisiner blant barn, ungdom og unge voksne i tidsperioden. For å finne ut av dette må kobler svarene fra ungdommer og unge voksne som har deltatt i den anerkjente, representative, longitudinelle Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) med data fra nasjonal helseregistre, inkludert Norsk reseptdatabase (NorPD) og pasientregistrene for kommune og spesialisthelsetjenesten (KUHR/NRPHCog NPR).  Dette gir et helt unikt datamateriale i verdenssammenheng som følger unge fra barndom til ung voksen alder. Bare deltagere som selv ønsker en slik kobling er med.

Dette arbeidet er et samarbeid mellom Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), Avdeling for psykiske lidelser ved Folkehelseinstituttet (FHI), Forandringsfabrikken og Rådet for psykisk helse.

Studien er støttet av Stiftelsen Dam («En pille for smerten?») og Helse Sør-Øst («Killing Pain?»).