Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken

Helseundersøkelsen vil gjennomføres med en kombinasjon av kvalitative fokusgrupper under de regionale

samlingene og en kvantitativ spørreundersøkelse. Som omtalt tidligere er de psykiske helsekonsekvensene

for de overlevende godt dokumentert i tidligere undersøkelser. Riksrevisjonens rapport dokumenterer også

grundig oppfølgingen til de overlevende og manglene ved denne. Vi anser det derfor som unødvendig å

gjennomføre en ny kvantitativ spørreundersøkelse av de overlevende. Denne delen av kunnskapsbehovet

beskrevet i oppdragsdokumentet vil vi derfor besvare ved gjennomgang av tidligere forskning og

dokumentasjon, supplert av kvalitative erfaringer som fremkommer under samlingene.

For de etterlatte er det ikke gjennomført tidligere helseundersøkelser, og oppfølgingen er i mindre grad

dokumentert. Vi ønsker derfor å gjennomføre en fokusert kvantitativ spørreundersøkelse for denne gruppa

for å besvare kunnskapsbehovet i oppdraget. Selv om oppdragsdokumentet skisserer samlingene som den

primære arenaen for datainnsamlingen, er det viktig å gjennomføre en spørreundersøkelse for å også nå

etterlatte som ikke deltar på samlingene. Dette sikrer høyere grad av representativitet i utvalget og dermed

mer solide konklusjoner. En spørreundersøkelse muliggjør også å benytte standardiserte og validerte

måleverktøy for helse og livskvalitet, som kan sammenlignes med en normgruppe. Dette gjør det mulig å

estimere helseutfordringer for de etterlatte mer nøyaktig enn kun kvalitative erfaringer. Undersøkelsen vil

utarbeides etter innspill fra de etterlatte på den nasjonale samlingen, i samarbeid med Kielland-nettverket