Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken

Målsetningen med studien

Kunnskap om hvilke konsekvenser manglende oppfølging etter Alexander L. Kielland- ulykken (heretter Kielland-ulykken), og ulykken i seg selv, har for menneskers fysiske og psykiske helse.

Målsetningen om økt kunnskap kan med andre ord sies å være todelt: 

1. kunnskap om konsekvensene av Kielland-ulykken for de overlevende og pårørendes fysiske og psykiske helse 

2. kunnskap om hvilke konsekvenser manglende oppfølging etter Kielland-ulykken har hatt for de overlevende og pårørendes fysiske og psykiske helse

3. I tillegg har det blitt avtalt høsten 2023 at prosjektet skal lage en kunnskapsoppsummering basert på systematisk litteraturgjennomgang, om helsekonsekvenser for overlevende og etterlatte etter skips- og industrikatastrofer som Kielland-ulykken og lignende hendelser. 

Helseundersøkelsen vil gjennomføres med en kombinasjon av kvalitative fokusgrupper under de regionale

samlingene og en kvantitativ spørreundersøkelse. Som omtalt tidligere er de psykiske helsekonsekvensene

for de overlevende godt dokumentert i tidligere undersøkelser. Riksrevisjonens rapport dokumenterer også

grundig oppfølgingen til de overlevende og manglene ved denne. Vi anser det derfor som unødvendig å

gjennomføre en ny kvantitativ spørreundersøkelse av de overlevende. Denne delen av kunnskapsbehovet

beskrevet i oppdragsdokumentet vil vi derfor besvare ved gjennomgang av tidligere forskning og

dokumentasjon, supplert av kvalitative erfaringer som fremkommer under samlingene.

For de etterlatte er det ikke gjennomført tidligere helseundersøkelser, og oppfølgingen er i mindre grad

dokumentert. Vi ønsker derfor å gjennomføre en fokusert kvantitativ spørreundersøkelse for denne gruppa

for å besvare kunnskapsbehovet i oppdraget. Selv om oppdragsdokumentet skisserer samlingene som den

primære arenaen for datainnsamlingen, er det viktig å gjennomføre en spørreundersøkelse for å også nå

etterlatte som ikke deltar på samlingene. Dette sikrer høyere grad av representativitet i utvalget og dermed

mer solide konklusjoner. En spørreundersøkelse muliggjør også å benytte standardiserte og validerte

måleverktøy for helse og livskvalitet, som kan sammenlignes med en normgruppe. Dette gjør det mulig å

estimere helseutfordringer for de etterlatte mer nøyaktig enn kun kvalitative erfaringer. Undersøkelsen vil

utarbeides etter innspill fra de etterlatte på den nasjonale samlingen, i samarbeid med Kielland-nettverket