Prosjektperioden 2012-2017
Implementering av TF-CBT i BUP 2012-2017
I prosjektperioden 2012-2017 ble TF-CBT implementert i ett Barnehus og 46 BUPer, og målet om å etablere TF-CBT ved 50 prosent av landets BUPer ble dermed nådd. Mer enn 400 terapeuter deltok på grunnkurset i TF-CBT og mange ble sertifiserte TF-CBT-terapeuter og TF-CBT-veiledere. De aller fleste av barna/ungdommene som mottak behandling viste stor nedgang i posttraumatiske stress-symptomer. Terapeuter og ledere rapporterte at implementering av TF-CBT bidro til økt traumefokus og at langt flere barn fikk kunnskapsbasert behandling for sine traumesymptomer. Samtidig er implementering en krevende prosess som krever god ledelse og vedvarende fokus for å klare å opprettholde et tilstrekkelig behandlingstilbud med god kvalitet over tid.
Implementeringsstrategi
I denne prosjektperioden tok vi utgangspunkt i Fixsen og kollegaers (2005) syv kjernekomponenter som er funnet å være sentrale for vellykket implementering. Her tenker man seg at komponentene virker sammen, og at svakhet i ett ledd kan kompenseres ved styrker i andre komponenter.

- Rekruttering og seleksjon av deltagere: Terapeutenes kvalifikasjoner, erfaringer og tro på metoden.
- Opplæring og trening: Introduksjon av metoden og muligheter for å lære og praktisere modellen.
- Vedvarende trening og konsultasjon: Hvordan deltagerne får tilbakemeldinger, råd og oppmuntring fra dem som lærer opp, og muligheter for å praktisere det de har lært.
- Evaluering av deltagernes utførelse: Måling både av terapeutenes gjennomføring av metoden og resultater.
- Beslutningsstøttende kunnskapssystemer: Målinger av hvordan hele organisasjonen bidrar til implementeringen.
- Administrativ støtte: Hvordan ledere støtter og holder personalet organisert og fokusert på de ønskede resultatene av intervensjonen.
- System-intervensjoner: De økonomiske, organisasjonsmessige og personalmessige ressurser som kreves for å støtte behandlernes arbeid.