3 instanser dominerer kjønnslemlestelses arbeidet
Tilsammen utgjør helsetjenesten, barnevernet og asylmottakene 73 % av instansene i det endelige utvalget.
Asylmottakene er pålagt å informere alle nyankomne om at kvinnelig omskjæring er forbudt i Norge og bidrar til at de som er omskåret før ankomst, ved behov kan få medisinsk behandling.
Helsetjenesten driver i tillegg til å tilby behandling til jenter og kvinner som er omskåret, med forebygging i form av opplysningsarbeid på feltet.
Barnevernet har både en hjelpefunksjon og en kontrollfunksjon overfor barn og unge som står i fare for å utsettes for kjønnslemlestelse eller som er omskåret, og deres foresatte.
Andre tjenesteytere er pålagt å melde fra til barnevernet dersom de får mistanke om at kjønnslemlestelse kan komme til å finne sted – avvergelsesplikten.
Resultatene viser at
- 3 av 4 instanser har beredskap på kjønnslemlestelsesproblematikk
- få bekymringsmeldinger og mange henlagte saker
- forankring av kjønnslemlestelses arbeidet varierer mellomtjenestene
- mer enn halvparten av tjenestene i utvalget har medarbeidere som har deltatt på kurs eller som har tatt utdanning der kjønnslemlestelse som tema har vært i fokus
- de ulike tjenestene og organisasjonene arbeider med KLL på mange forskjellige måter
- instansene i utvalget har et utstrakt samarbeid med andre tjenester i arbeidet med kjønnslemlestelse, spesielt ulike helsetjenester, men også med barnevern og skole. De fleste ser likevel behov for å intensivere samarbeidet med andre tjenester
1021 utsendelser – 255 svar
Kartleggingen har bydd på store utfordringer, ettersom det ikke forelå noen oversikt over hvilke instanser som arbeider med kjønnslemlestelse i Norge. Kartleggingsskjemaet ble derfor sendt til offentlige og frivillige tjenester/organisasjoner som man antok arbeidet med kjønnslemlestelse i til sammen 120 kommuner.
Kriteriet for å komme med i utvalget var at mottakerne arbeidet i kommuner som enten hadde asylmottak, eller som hadde minst 100 bosatte fra ett av seks land der kjønnslemlestelse praktiseres. Skjemaet ble sendt til 1021 adressater og det kom inn 255 svar.
Kartleggingen gir ikke noe fullstendig svar på hvor stort omfang tjenestene som arbeider med kjønnslemlestelse i Norge har. Materialet er likevel stort nok til å gi et innblikk i hvordan tjenestene arbeider på feltet, hvilken beredskap de har i forhold til kjønnslemlestelse, hvor stort omfanget av denne typen arbeid er i de tjenestene som besvarte registreringsskjemaet og hvilke utfordringer disse instansene står overfor.
NKVTS anbefaler
Med utgangspunkt i funnene som er gjort kommer NKVTS med anbefalinger.
