Denne rapporten er en gjennomgang av de første dataene fra en prosess- og utfallsstudie av menn i voldsbehandling gitt ved Alternativ til Vold (ATV). Dataene er innhentet i første kartleggingssamtale. Hensikten med rapporten er å gi en beskrivelse av kjennetegn ved denne gruppen før behandling er påbegynt, samt hvilken vold mennene utøvde og konsekvenser av denne for andre. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom ATV og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Alle som henvendte seg til ATV i perioden januar 2010 – juli 2011 ble spurt om å delta i forskningsprosjektet. Fem ATV-kontor deltok i studien (Drammen, Oslo, Kristiansand, Vestfold og Rogaland). 192 menn samtykket og ble intervjuet i forhold til demografiske forhold, vold, psykisk helse, rusproblematikk, potensielt traumatiske hendelser, personlighet og forventninger til terapi. Mennenes partnere ble intervjuet når begge samtykket til dette. 92 partnere er intervjuet.
Kartleggingen ble utført av to forskere med klinisk kompetanse på vold og behandling, og besto av strukturert intervju og selvutfyllingsskjema. Instrumentene som ble brukt var Vold, Alkohol og Stoff (VAS), Traumatic Experiences Checklist (TEC), Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju (MINI 6.0.0), samt Big Five 44-item Inventory (BFI44).
Utvalget besto hovedsakelig av etnisk norske menn med en gjennomsnittsalder i underkant av 36 år. Tre av fire hadde barn og majoriteten hadde kontakt med barna sine. Flertallet hadde jevnlig kontakt med venner og familie. Syv av ti menn var i jobb eller studerte.
Resultatene viste at volden var omfattende og hadde alvorlige konsekvenser. Nær åtte av ti menn oppga å ha utøvd minst en form for fysisk vold mot partner. Omtrent samme andel rapporterte å ha brukt psykisk vold mot partner siste året. Omlag to av ti menn hadde utøvd minst en form for fysisk vold mot barn siste år, mens om lag fire av ti hadde utøvd tilsvarende vold mot andre utenfor familien.
Mennenes partnere rapporterte en noe høyere forekomst og alvorligere konsekvenser av volden enn mennene. Over halvparten av mennene hadde hatt kontakt med politiet på grunn av bruk av vold enten mot partner, barn eller andre.
Flertallet av mennene rapporterte om psykiske vansker. Syv av ti menn oppfylte kriteriene til minst en diagnose målt ved MINI. Depresjon, antisosial personlighetsforstyrrelse og rusproblemer var de hyppigst forekommende. Fire av ti skåret i ulik grad på suicidalitet og for en av ti var dette av alvorlig karakter.
Kartleggingen av potensielt traumatiske erfaringer målt ved TEC, viste at flertallet av mennene hadde flere slike erfaringer. Halvparten av mennene hadde opplevd følelsesmessig forsømmelse, syv av ti følelsesmessig overgrep og nær åtte av ti fortalte om fysisk mishandling fra foreldre, annen familie og /eller andre. To av ti hadde erfart seksuelle overgrep.
Et flertall av mennene hadde vært i behandling enten som barn eller voksne.
Når det gjelder mål på personlighet (BFI44), skåret mennene høyere på nevrotisisme og åpenhet og lavere på medmenneskelighet enn et utvalg fra normalbefolkningen.
Resultatene viser viktigheten av en grundig kartlegging av menn som søker hjelp for sine voldsproblemer. Vi finner en høy forekomst av alvorlig vold, psykiske vansker og til dels belastende oppvekstsvilkår. Det vil være viktig å kartlegge og anerkjenne de sammensatte behovene som finnes i denne gruppen og tilrettelegge de terapeutiske tiltak i henhold til dette. Omfanget og alvoret i volden som rammer partneren og barna tydeliggjør behovet for at også disse tilbys hjelp.
