Tema: Vold og overgrep

Kunnskap – kvalitet – kapasitet: En nasjonal utredning om krisesentrenes kompetanse og tilgjengelighet

Jonassen, W., Sogn, H., Olsvik, V. M., & Hjemdal, O. K. (2008). Kunnskap - kvalitet - kapasitet: En nasjonal utredning om krisesentrenes kompetanse og tilgjengelighet. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 2/2008).

Studien om krisesentrenes brukergrupper, tilgjengelighet, bemanning og kompetanse er gjort på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet i forbindelse med utredning om lovfesting av krisesentertilbudet.

Hovedproblemstillingene er:

  • hvem som er brukergruppene
  • om det er aktuelt å utvide disse
  • på hvilken måte sentrene imøtekommer spesielt sårbare grupper
  • hvilken kompetanse som er og bør finnes på sentrene
  • hvordan denne kan utvikles og sikres.

Videre rettes fokus mot bemanningen av krisesentrene og sentrenes fysiske og geografiske tilgjengelighet.

Datagrunnlaget

Utredningen er i hovedsak basert på en spørreskjemaundersøkelse til daglige ledere ved 51 krisesentre høsten 2007. I tillegg er det  benyttet data fra en spørreskjemaundersøkelse om krisesentrenes tilgjengelighet fra 2006 og resultatene fra en upublisert undersøkelse om avviste ved krisesentrene fra 2005.

Krisesentrenes brukergrupper

Krisesentrene er primært et tilbud til voldsutsatte kvinner og deres barn. 7 sentre har menn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner som målgruppe, men mottar i hovedsak disse som dagbrukere.

Krisesentrene har brukere med særskilte behov, slik som barn og unge, kvinner med nedsatt funksjonsevne og kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse har behov for spesielle tilpasninger mht. fysisk tilrettelegging, bemanning, kompetanse og konkrete tiltak.

Kun halvparten av krisesentrene har egne ansatte med særskilt kompetanse om barn i krise, og kun en fjerdedel har ansatte med (varierende) kunnskap om kvinner med nedsatt funksjonsevne.

Det er behov for et økt fokus på tiltak for barn og unge, og for kvinner med nedsatt funksjonsevne. I tillegg er det stort behov for kunnskap om kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn og for tolketjenester, nettverksgrupper, bruk av «kulturformidlere», samt informasjon og markedsføring på flere språk.

Krisesentrenes kompetanse

To tredjedeler av de daglige lederne har utdanning på universitets- eller høgskolenivå, men bare halvparten har utdanning innen relevante fagområder, som sosial- eller helsefaglig utdanning, pedagogisk utdanning eller relevante universitetsfag. Av de øvrige med høyere utdanning, hadde mange utdanning innen økonomi, administrasjon og ledelse. Krisesentrene har lenge etterspurt kompetanseutvikling rettet mot egen virksomhet.

Rapporten gir en rekkeanbefalinger i forbindelse med utviklingen av krisesentrene.

Forskerne

  • Hjemdal, Ole Kristian

    Hjemdal, Ole Kristian

    Pensjonert forsker II / cand. sociol.

    Vis profil

Kunnskap – kvalitet – kapasitet: En nasjonal utredning om krisesentrenes kompetanse og tilgjengelighet

PDF 3.1MB

Last ned publikasjon