Kunnskapen om krisestøtte etter alvorlige hendelser har utviklet seg i løpet av det siste tiåret. Nå finnes det internasjonale retningslinjer og konsensusrapporter som er basert på i store deler et solid vitenskapelig grunnlag, og som gir veiledning for utvikling av moderne krisestøtte i samfunnet, både for overlevende og for innsatspersonell.
De fleste som rammes av alvorlige hendelser, kommer fra det uten kroniske plager. Målet med støttetiltak er å støtte tilfriskningsprosessen og å identifisere personer som trenger støtte over lengre tid. Man bør unngå støtte av typen "one model fits all", og i stedet fokusere på de særskilte behovene som de enkelte personene, familiene eller gruppene har. Grunnprinsippene er å føre de overlevende i sikkerhet, berolige personer med uttalte behov, styrke tilliten til egen og samfunnets evne, legge til rette for sosial støtte samt styrke følelsen av håp.
Såkalte støttesentre kan være en strukturell og organisatorisk form for samfunnsstøtte. Et praktisk krisestøttesystem som er basert på et vitenskapelig grunnlag sammenfattet i «The screen and treat model», og som på norsk kan gis akronymet "STOUB". Det står for STøtte, Oppfølging, Utredning og Behandling. Denne modellen for krisestøtte kan tilpasses både overlevende og innsatspersonell. STøtte innebærer primært psykologisk førstehjelp i akuttfasen. Oppfølging handler om å utpeke kontaktpersoner og ta proaktiv kontakt med overlevende. Utredning handler om screening og kartlegging av personer med behov for ytterligere støtte. Behandling betyr at de som har behov for behandling, skal ha tilgang til evidensbaserte, traumefokuserte behandlingsmetoder.