Siden 2010 har vi i Norge hatt en ordning med frivilling dødsstedsundersøkelse når barn under 4 år dør plutselig og uventet i hjemmet, og det ikke er mistanke om kriminelle handlinger. Målet er å få økt kunnskap om årsaken til at barn dør brått og uventet slik at slike dødsfall kan forebygges.
Folkehelseinstituttet ga NKVTS i oppdrag å gjennomføre en evaluering av hvordan foreldre opplever å delta i en dødsstedsundersøkelse. Evalueringen skulle belyse hvordan deltagelse påvirker foreldrenes sorg samt hvordan de føler seg ivaretatt før, under og etter undersøkelsen. I tillegg ble det bedt om en vurdering av nytteverdien av dødsstedsundersøkelser for forebygging av barnedødsfall. Datainnsamlingen har bestått av intervjuer med foreldre og fagfolk, samt utfylling av spørreskjemaer.
Resultatene viser at over 90 % av foreldrene var tilfredse med måten dødsstedsundersøkelsen ble gjennomført på, og nær 70 % rapporterte at den hadde vært til hjelp i sorgen. Drøyt halvparten rapporterte en reduksjon i selvbebreidelser og grubling etter undersøkelsen, noe som blant annet kan tilskrives informasjon man fikk fra obduksjonen. Rekonstruksjon med dukke var mest krevende å gjennomføre, men ingen foreldre rapporterte om varige plager eller angret på at de hadde deltatt. Tilbakemelding når endelig obduksjonsrapport forelå, fungerte best når den ble gitt i en personlig ansikt-til-ansikt-samtale på lokalsykehuset der barnet ble brakt inn. Foreldre var langt mindre fornøyd når tilbakemeldingen kom fra politiet, særlig når den ble gitt over telefon. Forslag til forbedringer av ordningen blir gitt.
Rapporten konkluderer med at det er mulig å gjennomføre en dødsstedsundersøkelse i hjemmet på en måte som ivaretar foreldrene, samtidig som den gir viktig kunnskap om hva som kan ha bidratt til dødsfallet.