“I Could Have Killed Him” Survivors’ Descriptions of Their Counterfactual Thoughts After a Terrorist Attack.
Glad, K. A., Blix, I., Undset, A. B., Dyb, G. A., (2026). “I Could Have Killed Him” Survivors’ Descriptions of Their Counterfactual Thoughts After a Terrorist Attack. Scandinavian Journal of Psychology. doi:10.1111/sjop.70131
Flere av de som overlevde terrorangrepet på Utøya beskriver selvbebreidende tanker om hva de kunne ha gjort annerledes
«Jeg skulle ha prøvd å stoppe gjerningsmannen, på en eller annen måte, i stedet for bare å løpe og gjemme meg».
Nesten ti år etter terrorangrepet beskrev mange av de som overlevde detaljerte tanker om hva som kunne ha skjedd, og hvordan angrepet kunne ha fått et annet utfall. De fleste forestilte seg hva de selv kunne ha gjort annerledes. Nesten én av fire beskrev også at de bebreidet seg selv for noe av det som skjedde.
Et kjent fenomen
Det er kjent at mange som overlever traumer, tenker på hva som kunne ha skjedd, eller hvordan hendelsen kunne ha fått et annet utfall. Dette kalles kontrafaktisk tenkning og blir ofte uttrykt som «hvis bare …». Tankene kan både handle om hvordan det kunne ha gått bedre, eller hvordan utfallet kunne ha blitt enda verre. Hos noen kan slike tanker være forbundet med en betydelig psykisk belastning. I en tidligere studie av de som overlevde angrepet på Utøya fant vi for eksempel at både hyppige og livaktige kontrafaktiske tanker hang sammen med sterkere posttraumatiske stressreaksjoner.
Om studien
Forskerne intervjuet 220 av de som overlevde terrorangrepet på Utøya. Deltakerne fikk ett åpent spørsmål om den tanken de oftest har hatt om hva som kunne ha skjedd, eller hvordan hendelsen kunne gått annerledes. I en tidligere studie fra samme forskergruppe rapporterte 83 prosent av de overlevende at de hadde hatt slike tanker om angrepet.
Tankene handler om angrepsøyeblikket
De fleste tankene handlet om noe de selv kunne gjort annerledes under angrepet. De fleste forestilte seg bare en liten endring i det som faktisk skjedde, som å løpe i en annen retning eller å rope høyere, som ville hatt store konsekvenser for utfallet. En del så for seg at de kunne ha hjulpet andre eller forsøkt å stoppe gjerningspersonen.
Noen av tankene handlet om at angrepet kunne vært stoppet på et tidligere tidspunkt. En deltaker tenkte for eksempel på at hvis politiet hadde kommet dit ti minutter før, så hadde ikke vennen blitt drept. Mange beskrev også at ting kunne ha gått verre, for eksempel at de selv eller deres søsken kunne ha blitt drept.
Tanken om at andre kunne ha overlevd
Konsekvensene de så for seg var som oftest knyttet til død og liv, særlig at en person som ble drept kunne ha overlevd. Mange beskrev selvbebreidelse knyttet til disse tankene. En uttalte for eksempel: «Jeg skulle ha prøvd å stoppe gjerningsmannen, på en eller annen måte, i stedet for bare å løpe og gjemme meg». En annen sa: «Jeg skulle ha hjulpet noen slik at de ikke endte opp med å dø».
Tilfeldighetene som avgjorde
Omtrent halvparten av de som overlevde nevnte hvor små marginer det var eller trakk fram hvor mye flaks og tilfeldigheter spilte inn i forhold til hvem som overlevde, som noen få minutter eller å løpe i en annen retning.
Viktig for klinikere
Kontrafaktiske tanker er utbredt etter traumer, og for mange kan de være knyttet til selvbebreidelse. Derfor er det viktig at klinikere kjenner til fenomenet når det gjelder å forstå og redusere psykisk belastning hos overlevende, og hjelpe pasienter med å håndtere tankene.



