- Katastrofer, terror og stressmestring
Terrorangrepet. Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya
22. juli 2011 ble politisk aktiv ungdom og ungdomsledere på Utøya ofre for de alvorligste terrorhandlingene i Norge i fredstid. Med utgangspunkt i de redselsfulle historiene ungdommene forteller om, omfanget av drepte og skadde, de rammedes unge alder, og det at ungdommene var utpekte mål for terrorhandlingene vurderes dette å være belastninger av ekstremt alvorlig karakter.
Kontakt forskningsgruppen
NKVTS er et forskningssenter. Forespørsler om, og henvisninger til behandling gjøres ved kontakt med helsevesenet.
Send e-post til utoyastudien@nkvts.no eller ring oss på +4748110713.
Kate Louise Porcheret
Santhia Selvasri
Fakta om prosjektet
Periode
2011-2029
Personvern
Prosjektbeskrivelse
Målsetningen med denne studien er å kartlegge hvordan terrorangrepet kan ha påvirket helsetilstand og funksjon til de som overlevde terrorangrepet på Utøya og foreldrene deres. Studien undersøker blant annet posttraumatiske stressreaksjoner og andre psykiske plager, somatisk helse og belastninger i tiden etter angrepet, skolefungering, sosial støtte og bruk av helsetjenester.
Undersøkelsen har et longitudinelt design med 4 måletidspunkt; Intervjutidspunkt 1 (T1) = 4–5 måneder etter angrepet, T2 = 14–15 måneder etter angrepet, T3 = 30–32 måneder etter angrepet, T4 = 8 år etter angrepet. Prosjektet er godkjent av REK.
I tillegg til data fra intervjuer og spørreskjema har studien tilgang til andre datakilder (e.g. journaler fra sykehus, informasjon fra politiavhør) og offentlige registre (e.g. Utdanningsregister, KUHR, Norsk pasientregister, Reseptregisteret, FD Trygd). Disse datakildene har gitt tilgang til svært verdifulle data om hvilke hjelpetiltak som ble gitt og hvordan utdanning påvirkes.
Første del av studien ble gjennomført høsten 2011. Alle som var på Utøya 22. juli, og som var minst 13 år i 2011, ble invitert til å delta i studien. I tillegg ble foreldrene til ungdom under 20 år invitert til intervju. Foreldre til de som var mellom 20-33 år fikk tilsendt et spørreskjema i posten. Samme metode for datainnsamling er gjennomført på alle fire tidspunkt. I etterkant av intervjuene fikk de som ikke hadde tilstrekkelig helsehjelp tilbud om hjelp til å komme i kontakt med lokalt hjelpeapparat. Etter hver datainnsamling er det sendt oppsummeringsrapporter til deltagerne.
Studien er en åpen kohortstudie. På T3 ble kun deltagere fra T1 og T2 inkludert for å unngå unødig press på de som ikke hadde deltatt tidligere.
Samlet sett har 398 (79 %) av de som var på sommerleiren under terroren deltatt en eller flere ganger i studien, hvorav omtrent like mange jenter/kvinner (194 (49 %) som gutter/menn (T1 332/T2 291/T3 266/T4 289). Vi hadde god deltagelse fra foreldrene (T1 463 /T2 435/T3 377 /T4 318) .
Hensikten med å gjøre nye intervjuer er å kunne følge deltagerne over tid, for å finne ut hvordan deres situasjon etter terrorangrepet utvikler seg og hvordan vi best mulig kan hjelpe de som har vansker etter slike dramatiske hendelser.
Studien er finansiert av Helsedirektoratet, Norges forskningsråd og Extrastiftelsen og utføres av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS.
Etter hver datainnsamling er det sendt rapporter med oppsummering av resultater til de som deltok.
Se oppsummering fra del I, del II, del III og del IV av studien.
Studien har et svært verdifullt og godt samarbeid med Støttegruppen 22. juli Hjem – Støttegruppen 22.Juli (22juli.info) Støttegruppen har gitt innspill til design og gjennomføring av studien og vi har gjensidig utveksling av informasjon og tiltak som berører våre informanter.
Dr. Grete Dyb er prosjektleder, og Dr. Synne Stensland er co-PI (nestleder) for Utøya 4. Vi samarbeider tett med vårt brukerpanel.
Publikasjoner
- Vold og overgrep