Tema: Katastrofer, terror og stressmestring

Terrorangrepet. Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya

22. juli 2011 ble politisk aktiv ungdom og ungdomsledere på Utøya ofre for de alvorligste terrorhandlingene i Norge i fredstid. Med utgangspunkt i de redselsfulle historiene ungdommene forteller om, omfanget av drepte og skadde, de rammedes unge alder, og det at ungdommene var utpekte mål for terrorhandlingene vurderes dette å være belastninger av ekstremt alvorlig karakter.

 
2011 Dette prosjektet er pågående 2020

Prosjektleder

  • Dyb, Grete

    Dyb, Grete

    Forskningsleder / Forsker I / Professor, UiO / dr. med.

    Vis profil

Prosjektdeltakere

Hovedmål

Målsetningen med denne studien er å kartlegge hvordan terrorangrepet kan ha påvirket helsetilstand og funksjon til de som overlevde og foreldrene deres. Studien undersøker blant annet posttraumatiske stressreaksjoner og andre psykiske plager, somatisk helse og belastninger i tiden etter angrepet, skolefungering, sosial støtte og bruk av helsetjenester..

Metode

Undersøkelsen har et longitudinelt design og datainnsamlingen har foregått på 3 tidspunkt; 4-5 måneder, 14-15 måneder og 31-32 måneder etter angrepet. Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer av utsatte som var minst 13 år under angrepet. I tillegg deltok foreldre til ungdommer under 20 år i intervjuer, og foreldre til overlevende mellom 20 og 33 år gjennom spørreskjema. Prosjektet er godkjent av REK.

Vi har tidligere bedt om samtykke til innsyn i journaler fra kriseteam, sykehus og fastlege, samt tilgang til opplysninger fra utdanningsregisteret og politiavhøret. I tredje intervjurunde ble det gitt tillatelse til å innhente informasjon fra offentlige registre, for eksempel opplysninger fra sykehus og primærhelsetjeneste. Denne informasjonen har bidratt til viktig kunnskap om hvilken hjelp som ble gitt. 

Første del av studien ble gjennomført sent på høsten i 2011. Alle som var på Utøya 22. juli, og som var minst 13 år i 2011, ble invitert til å delta i studien. I tillegg ble foreldrene til ungdom under 20 år invitert til intervju. Foreldre til de som var mellom 20-33 år fikk tilsendt et spørreskjema i posten. Til sammen 325 av de som overlevde på Utøya og 453 foreldre deltok i studien.

I 2012 ble de første analysene gjennomført og resultatene formidlet på konferanser og i publikasjoner. Alle som deltok på første intervjurunde fikk tilsendt en oppsummeringsrapport med noen foreløpige resultater.

Andre datainnsamling ble gjennomført september/oktober 2012. Deltagere som var med i første runde ble kontaktet og forespurt om å gjøre et nytt intervju. Deltagere som av ulike grunner ikke var med i forrige runde, fikk også muligheten til å delta i denne runden. Hensikten med å gjøre nye intervjuer er å kunne følge deltagerne over tid, for å finne ut hvordan deres situasjon etter terrorangrepet utvikler seg og hvordan vi best mulig kan hjelpe de som har vansker etter slike dramatiske hendelser. Det var 285 av de som var på Utøya under terroranslaget som takket ja til å delta i andre intervjurunde. Videre var det 426 foreldre som deltok i form av intervju eller spørreskjema.

Tredje datainnsamling ble gjennomført våren 2014. Alle som tidligere hadde deltatt i studien ble kontaktet og forespurt om å gjøre et nytt intervju. I den tredje intervjurunden deltok 261 overlevende og i tillegg deltok 367 av deres foreldre.

Studien er finansiert av Helsedirektoratet, Norges Forskningsråd og Extrastiftelsen og utføres av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS. 

Etter hver datainnsamling er det sendt rapporter med oppsummering av resultater til de som deltok.
Se rapport fra del I, del II og del III av studien.

 

Tilleggsinformasjon

Samarbeidspartnere:

Oslo Universitetssykehus ved Trond Diseth, professor/dr.med. og Øyvind Ekeberg, professor/dr.med.

Sunnaas Sykehus HF ved Marianne Løvstad, klinisk nevropsykolog/PhD og Anne-Kristine Schancke, professor/PhD.

Publikasjoner

Glad, K. A., Thoresen, S., Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2018). Survivors Report Back. Young people reflect on their media experiences after a terrorist attack. Journalism Studies, 19(11), 1652-1668. doi:10.1080/1461670X.2017.1291313

Nilsen, L. G., Hafstad, G. S., Staksrud, E., & Dyb, G. (2018). Five reasons for using social media among young terror survivors: Results from the Utøya study. Computers in Human Behavior, 84, 285-294. doi:10.1016/j.chb.2018.03.006

Stene, L. E., Schultz, J. H., & Dyb, G. (2018). Returning to school after a terror attack: a longitudinal study of school functioning and health in terror-exposed youth. European Child and Adolescent Psychiatry, 1-10. doi:10.1007/s00787-018-1196-y

Stensland, S., Zwart, J. A., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2018). The headache of terror: A matched cohort study of adolescents from the Utøya and the HUNT Study. Neurology, 90(2), e111-e118. doi:10.1212/WNL.0000000000004805

Bugge, I., Dyb, G., Stensland, S., Ekeberg, Ø., Wentzel-Larsen, T., & Diseth, T. H. (2017). Physical Injury and Somatic Complaints: The Mediating Role of Posttraumatic Stress Symptoms in Young Survivors of a Terror Attack. Journal of Traumatic Stress, 30(3), 229-236. doi:10.1002/jts.22191

Glad, K. A., Hafstad, G. S., Jensen, T. K., & Dyb, G. (2017). A longitudinal study of psychological distress and exposure to trauma reminders after terrorism. Psychological Trauma, 9, 145-152. doi:10.1037/tra0000224

Hafstad, G. S., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Maercker, A., & Dyb, G. (2017). PTSD or not PTSD? Comparing the proposed ICD-11 and the DSM-5 PTSD criteria among young survivors of the 2011 Norway attacks and their parents. Psychological Medicine, 47(7), 1283-1291. doi:10.1017/S0033291716002968

Haga, J. M., Stene, L. E., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2017). Does posttraumatic stress predict frequency of general practitioner visits in parents of terrorism survivors? A longitudinal study. European Journal of Psychotraumatology, 8(1). doi:10.1080/20008198.2017.1389206

Haga, J. M., Thoresen, S., Stene, L. E., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2017). Healthcare to parents of young terrorism survivors: A registry-based study in Norway. BMJ Open, 7(12). doi:10.1136/bmjopen-2017-018358

Jakobsen, K. K., Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2017). Trauma-exposed young victims: possibilities and constraints for providing trauma support within the investigative interview. Psychology, Crime and Law, 23(5), 427-444. doi:10.1080/1068316X.2016.1269903

Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2017). ‘I couldn’t tell such things to others’: Trauma-exposed youth and the investigative interview. Police Practice & Research, 18(1), 62-74. doi:10.1080/15614263.2016.1229185

Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2017). Er det skadelig å delta i politiavhør? Å bli avhørt kort tid etter en traumatiserende hendelse kan gi utslag både i positiv og negativ retning. Politiforum.

Laugerud, S., & Langballe, Å. (2017). Turning the Witness Stand into a Speaker’s Platform: Victim Participation in the Norwegian Legal System as Exemplified by the Trial Against Anders Behring Breivik. Law & society review, 51(2), 227-251. doi:10.1111/lasr.12268

Nilsen, L. G., Stene, L. E., Glad, K. A., Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2017). Oppfølgingen av de som overlevde på Utøya. Erfaringer med tiltakene fra det offentlige hjelpeapparatet.. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2017).

Shultz, J. M., Thoresen, S., & Galea, S. (2017). The Las Vegas Shootings—Underscoring Key Features of the Firearm Epidemic. Journal of the American Medical Association (JAMA). doi:10.1001/jama.2017.16420

Skarstein, D., & Schultz, J. H. (2017). Identity at risk: Students’ identity configuration in the aftermath of trauma. Scandinavian Journal of Educational Research, 62(5), 798-812. doi:10.1080/00313831.2017.1307273

Dyb, G., Glad, K. A., & Hafstad, G. S. (2016). Utøya-studien: Forskningsetiske betraktninger. I V. Enebakk, H. Ingierd & N. O. Refsdal (Red.) De berørte etter 22. juli. Forskningsetiske perspektiver (s. 27-51). Cappelen Damm Akademisk.

Filkukova, P., Hafstad, G. S., & Jensen, T. K. (2016). Who can I trust? Extended fear during and after the Utøya terrorist attack. Psychological Trauma, 8(4), 512-519. doi:10.1037/tra0000141

Filkukova, P., Jensen, T. K., Hafstad, G. S., Minde, H. T., & Minde, H. T., & Dyb, G. (2016). The relationship between posttraumatic stress symptoms and narrative structure among adolescent terrorist-attack survivors. European Journal of Psychotraumatology, 7. doi:10.3402/ejpt.v7.29551

Glad, K. A., Jensen, T. K., Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2016). Posttraumatic stress disorder and exposure to trauma reminders after a terrorist attack. Journal of Trauma & Dissociation, 17(4), 435-447. doi:10.1080/15299732.2015.1126777

Hafstad, G. S., & Glad, K. A. (2016). Personlig vekst eller økt sårbarhet? Posttraumatisk vekst fra et utviklingsperspektiv. I C. Øverlien, M. I. Hauge & J. H. Schultz (Red.) Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. (s. 76-89). Universitetsforlaget.

Nilsen, L. G., Langballe, Å., & Dyb, G. (2016). «Men hva er det egentlig ment for?» Voldsoffererstatning til de overlevende etter terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 2/2016).

Røkholt, E. G., Schultz, J. H., & Langballe, Å. (2016). Negotiating a new day: Parents’ contributions to supporting students’ school functioning after exposure to trauma. Psychology Research and Behavior Management, 9, 81-93. doi:10.2147/PRBM.S97229

Stene, L. E., & Dyb, G. (2016). Research participation after terrorism: An open cohort study of survivors and parents after the 2011 Utøya attack in Norway. BMC Research Notes, 9(57). doi:10.1186/s13104-016-1873-1

Stene, L. E., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). Healthcare needs, experiences and satisfaction after terrorism: A longitudinal study of survivors from the Utøya attack. Frontiers in Psychology, 7:1809. doi:10.3389/fpsyg.2016.01809

Strøm, I. F., Schultz, J. H., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). School performance after experiencing trauma: a longitudinal study of school functioning in survivors of the Utøya shootings in 2011. European Journal of Psychotraumatology, 7:31359, 1-11. doi:10.3402/ejpt.v7.31359

Thoresen, S., Jensen, T. K., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). Parents of terror victims. A longitudinal study of parental mental health following the 2011 terrorist attack on Utøya Island. Journal of Anxiety Disorders, 38, 47-54. doi:10.1016/j.janxdis.2016.01.004

Wiström, E. D., Stene, L. E., & Dyb, G. (2016). Etter Utøya-angrepet – hvem fikk tidlig hjelp?. Tidsskrift for Den norske legeforening, 136(14-15), 1223-1226. doi:10.4045/tidsskr.15.0691

Wiström, E. D., Stene, L. E., & Dyb, G. (2016). Following the Utøya attack – who received early assistance?. Tidsskrift for Den norske legeforening, 136(14-15), 1223-1226. doi:10.4045/tidsskr.15.0691

Bugge, I., Dyb, G., Stensland, S., Ekeberg, Ø., Wentzel-Larsen, T., & Diseth, T. H. (2015). Physical injury and posttraumatic stress reactions. A study of the survivors of the 2011 shooting massacre on Utøya Island, Norway. Journal of Psychosomatic Research, 79(5), 384-390. doi:10.1016/j.jpsychores.2015.09.005

Dyb, G., & Næslund, M. B. (2015). «Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya 22. juli 2011». En oppsummering av tredje intervjurunde. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Haga, J. M., & Dyb, G. (2015). Dem vi glemte etter 22. juli. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).

Haga, J. M., Stene, L. E., Wentzel-Larsen, T., Thoresen, S., & Dyb, G. (2015). Early postdisaster health outreach to modern families: a cross-sectional study. BMJ Open, 5:e009402. doi:10.1136/bmjopen-2015-009402

Jensen, T. K., Thoresen, S., & Dyb, G. (2015). Coping responses in the midst of terror: The July 22 terror attack at Utøya Island in Norway. Scandinavian Journal of Psychology, 56(1), 45-52. doi:10.1111/sjop.12182

Stene, L. E., & Dyb, G. (2015). Health service utilization after terrorism: A longitudinal study of survivors of the 2011 Utøya attack in Norway. BMC Health Services Research, 15(1). doi:10.1186/s12913-015-0811-6

Dyb, G., & Olff, M. (2014). Understanding terror and violence in the lives of children and adolescents. European Journal of Psychotraumatology, 5. doi:10.3402/ejpt.v5.25121

Dyb, G., Jensen, T. K., Glad, K. A., Nygaard, E., & Thoresen, S. (2014). Early outreach to survivors of the shootings in Norway on the 22nd of July 2011. European Journal of Psychotraumatology, 5. doi:10.3402/ejpt.v5.23523

Dyb, G., Jensen, T. K., Nygaard, E., Ekeberg, Ø., Diseth, T. H., Wentzel-Larsen, T., & Thoresen, S. (2014). Post-traumatic stress reactions in survivors of the 2011 massacre on Utøya Island, Norway. British Journal of Psychiatry, 204(5), 361-367. doi:10.1192/bjp.bp.113.133157

Glad, K. A., Jensen, T. K., & Dyb, G. (2014). «Er det hjelp du har savnet etter terroranslaget på Utøya?» : foreldrene forteller. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51(7), 537-545.

Hafstad, G. S., Dyb, G., Jensen, T. K., Steinberg, A. M., & Pynoos, R. S. (2014). PTSD prevalence and symptom structure of DSM-5 criteria in adolescents and young adults surviving the 2011 shooting in Norway. Journal of Affective Disorders, 169(1), 40-46. doi:10.1016/j.jad.2014.06.055

Schultz, J. H., Langballe, Å., & Raundalen, M. (2014). Explaining the unexplainable: designing a national strategy on classroom communication concerning the 22 July terror attack in Norway. European Journal of Psychotraumatology, 5(22758).

Thoresen, S., Jensen, T. K., & Dyb, G. (2014). Media Participation and Mental Health in Terrorist Attack Survivors. Journal of Traumatic Stress, 27(6), 639-646. doi:10.1002/jts.21971

Thoresen, S., Jensen, T. K., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2014). Social support barriers and mental health in terrorist attack survivors. Journal of Affective Disorders, 156, 187-193. doi:10.1016/j.jad.2013.12.014

Aakvaag, H. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Røysamb, E., & Dyb, G. (2014). Shame and guilt in the aftermath of terror: the Utøya Island study. Journal of Traumatic Stress, 27(5), 618-621. doi:10.1002/jts.21957

Dyb, G., & Glad, K. A. (2013). «Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya 22. juli 2011». Deloppsummering nr. 2 fra prosjektgruppen. NKVTS nettpublikasjon.

Reifels, L., Pietrantoni, L., Prati, G., Yoshiharu, K., Kilpatrick, D. G., Dyb, G., . . . O`Donnell, M. et al. (2013). Lessons learned about psychosocial responses to disaster and mass trauma: an international perspective. European Journal of Psychotraumatology, 4. doi:10.3402/ejpt.v4i0.22897

Glad, K. A., Aadnanes, M., & Dyb, G. (2012). «Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya 22. juli 2011» Deloppsummering nr. 1 fra prosjektgruppen. NKVTS.

Thoresen, S., Aakvaag, H. F., Wentzel-Larsen, T., Dyb, G., & Hjemdal, O. K. (2012). The day Norway cried: Proximity and distress in Norwegian citizens following the 22nd July 2011 terrorist attacks in Oslo and on Utøya Island. European Journal of Psychotraumatology, 3. doi:10.3402/ejpt.v3i0.19709

Hold deg oppdatert på dette prosjektet

Vi sender deg en e-post når vi legger til nye resultater