Scaling Up Evidence-Based Treatments: An Analysis of 25,000 Sessions of Trauma-Focused Cognitive Behavioral Therapy (TF-CBT) in Routine Care.
Braathu, N., Birkeland, M. S., Tveter, L., Skar, A. S., Ormhaug, S. M., Jensen, T. K., (2026). Scaling Up Evidence-Based Treatments: An Analysis of 25,000 Sessions of Trauma-Focused Cognitive Behavioral Therapy (TF-CBT) in Routine Care. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. doi:10.1016/j.jaac.2026.04.012
Traumebehandling for barn virker godt i vanlig klinisk hverdag
En av de største utfordringene i psykisk helsevern er ikke å finne ut hva som virker, men å få det til å virke utenfor forskningslaboratoriet. Behandlinger som viser sterke effekter i kontrollerte studier, gir ofte svakere resultater når de tas i bruk i ordinære klinikker, med vanlige terapeuter og vanlige pasienter. En ny studie fra NKVTS viser at traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) også fungerer godt i vanlig klinisk praksis.

Etter mange år med målrettet implementeringsarbeid i BUP (barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker) på oppdrag fra Helsedirektoratet, ønsket NKVTS-forskerne å undersøke om de gode effektene fra traumebehandlingen ble opprettholdt over tid. De ville også undersøke hvordan terapeutene tilpasset TF-CBT-metoden til det enkelte barnet – særlig barn med kompleks PTSD.
25 000 behandlingstimer undersøkt
Forskerne undersøkte 25 000 behandlingstimer gjennomført ved BUP. Datamaterialet omfatter 1 373 barn og unge mellom 6 og 18 år med betydelige posttraumatiske plager, behandlet av 357 terapeuter ved 74 poliklinikker. Til sammen representerer dette 82 prosent av det polikliniske tilbudet i Norge, noe som gjør studien til en av de første store, systematiske kartleggingene av hvordan TF-CBT faktisk gjennomføres i vanlig klinisk praksis.
Resultatene er oppløftende
To av tre barn fullførte behandlingen, og nesten seks av ti viste pålitelig bedring. Bedringsratene er på høyde med det som rapporteres i nyere metaanalyser av behandlingsforsøk under mer kontrollerte forhold. Med andre ord: TF-CBT lar seg skalere opp i ordinære klinikker uten at effekten forsvinner på veien.
Studien gir også et mer nyansert bilde av hvordan god traumebehandling ser ut i praksis. Terapeutene tilpasset behandlingen systematisk til det enkelte barnet, slik modellen åpner for. De brukte mindre tid på stabilisering, som affekt- og stressregulering hos de eldre barna, og omsorgspersoner ble mindre involvert i behandlingen. Dette kan forstås som en aldersadekvat tilpasning av modellen.
Snakket med om traumene ved kompleks PTSD
Terapeutene brukte også mer tid på å bearbeide traumene hos de barna som hadde utviklet kompleks PTSD. Det vil si at de brukte mer tid på å snakke om traumene, prosessere traumatiske minner og endre uhensiktsmessige tanker. Dette gir også mening, ettersom barn med kompleks PTSD ofte har sammensatte og interpersonlige vansker, og fordi eksponering for egne minner kan skape frykt og fortvilelse. Overraskende nok fant forskerne ikke at terapeutene brukte mer tid på stabiliseringsteknikker, noe som ofte anbefales i litteraturen for barn med kompleks PTSD.
Behov for foreldredeltakelse
I TF-CBT er foreldre involvert gjennomgående i hele behandlingsforløpet. Det ser ut til å være særlig viktig for å motvirke behandlingsfrafall. Det var særlig tydelig for barn med kompleks PTSD. Det reflekterer sannsynligvis at barn med kompleks PTSD strever med interpersonlige relasjoner og tillit til andre, og derfor trenger økt støtte for å gjennomføre behandlingen. Siden de som hadde kompleks PTSD, også hadde en tendens til mindre foreldredeltakelse, peker dette mot et mulig misforhold mellom behov og tiltak som bør undersøkes nærmere.
Samtidig fant forskerne at barn som hadde opplevd flere ulike typer traumatiske hendelser, oftere avbrøt behandlingen – et frafall som var mer uttalt hos de yngre barna enn hos ungdommene. Behandlere bør altså være spesielt årvåkne overfor disse barna, som er i risiko for å falle ut av behandlingen.
Trenger alternativer
Selv om funnene flytter feltet videre fra spørsmålet om behandlingen virker, til den langt mer krevende oppgaven – hvordan en skal organisere og opprettholde bruken av evidensbasert behandling i den skalaen som trengs over tid (se Hein 2026) – er det ikke grunn til å slå seg til ro. En betydelig andel av barna hadde fortsatt plager etter behandling, og rundt 22 prosent oppfylte fremdeles kriteriene for sannsynlig PTSD.
Det understreker behovet for å forstå mer, videreutvikle implementeringen og tilpasningen av TF-CBT, og utforske alternative behandlingstilbud, slik at også de som ikke responderer godt nok på førstevalgsbehandlingen, får den hjelpen de trenger.
Veiledning av terapeutene er nødvendig
Et stort flertall av terapeutene mottok veiledning underveis, og mye tyder på at god veiledning er en viktig nøkkel til god behandling (Skar et al., 2022). I en klinisk hverdag er det krevende å jobbe systematisk med en metode. Å jobbe med barn med traumeerfaringer kan være både berikende og belastende. Å satse på kontinuerlig oppfølging og veiledning av terapeuter kan derfor være en god investering. Fremtidige studier bør undersøke nærmere hvilken rolle faglig støtte spiller når evidensbaserte behandlinger skal innføres i stor skala, og hvordan tjenestene bør organiseres slik at terapeuter kan opprettholde kompetansen sin og ta i bruk slike metoder over tid.
Studien gir for første gang en bred, systematisk dokumentasjon av hvordan TF-CBT gjennomføres i en vanlig klinisk hverdag, og viser at god, kunnskapsbasert hjelp til traumatiserte barn ikke trenger å være forbeholdt forskningsstudier. Det handler om å bygge et hjelpeapparat der barn over hele landet får den samme kvaliteten på behandlingen, uavhengig av hvor de bor. Og den gode nyheten er at det finnes en god behandlingsmetode som kan brukes i klinikk uten store tilpasninger.




