I denne studien viser forskerne hvordan foreldre reagerer følelsesmessig på behandlingen som barna får. Det viser seg at foreldrene blir mindre stressede og urolige når barna går til terapi. Og det er helt uavhengig av hva slags terapi barnet faktisk får.
Foreldre blir både urolige, stressede og opprørte når barna har opplevd traumatiske hendelser. Også tristhet, skyld og skam er fremtredende.
135 foreldre ble spurt om følelsesmessige reaksjoner og depressive plager ved tre behandlingstidspunkt; før behandlingen av barna startet, underveis i behandlingen, og etter at behandlingen var avsluttet.
Dataene er hentet fra en stor undersøkelse om behandling, der 156 barn og ungdom mellom 10 og 18 år var med. Barna har enten fått en traumespesifikk behandlingsmetode som kalles traumefokusert kognitiv atferdsterapi, eller den vanlige behandlingen som barne- og ungdomspsykiatrien gir.
I traumefokusert kognitiv atferdsterapi skal barna, sammen med foreldrene, lære hvordan de kan redusere stress og bearbeide tanker og følelser knyttet til traumehendelsen. Barna og ungdommene i utvalget hadde opplevd ulike typer traumer, blant annet vold i familien og seksuelle overgrep.
Forskerne fant at foreldrene ble bedre når barna kom i behandling, uavhengig av hvilken behandlingstype barna fikk. Flere av barna ble bedre når de fikk traumefokusert kognitiv atferdsterapi enn når de gikk til vanlig behandling.
Det ble også undersøkt om foreldres bedring kunne forklare hvorfor traumefokusert kognitiv atferdsterapi hadde bedre effekt på barnas traumerelaterte plager enn det behandlingen som vanligvis ble tilbudt ved klinikkene hadde. Foreldres bedring kunne delvis forklare behandlingseffekten i barnas depressive plager, men ikke i barnas posttraumatiske plager.
