– Vi skal blant annet finne ut mer om hvordan problemer med fysisk og psykisk helse kan henge sammen med opplevelser med vold og seksuelle overgrep. Vi skal også se på omfanget av vold mot dyr og nettbasert vold, og kartlegge hva minoritetsstatus har å si for risiko for vold og overgrep, sier Maria Teresa Grønning Dale som leder omfangsstudien ved NKVTS.
Mer vold under Korona?
Siden forskerne spør hva deltakerne har opplevd det siste året, fanges erfaringer fra pandemiåret opp. Forskerne venter ikke at det samlede omfanget av vold i befolkningen har endret seg radikalt. De har imidlertid en hypotese om at volden som utøves kan ha endret seg.
– Det er naturlig å tenke seg at det for eksempel har vært en økning i nettbasert vold, men mindre utelivsvold, forklarer Dale som også påpeker at forskerteamet er interessert i å finne ut hvordan det har vært å søke hjelp under den sosiale nedstengningen. Har det påvirket tilgang på hjelpetjenester og sosial støtte?
– Svarene vi får ønsker vi å koble til Sykefraværsregisteret hos NAV (FD-Trygd) og data om arbeidsforhold fra Statistisk sentralbyrå. slik at vi kan se på arbeidslivstilknytning og sykefravær. Vi ønsker også å se på bruk av hjelpeapparat og rettsvesen. Hvilke barrierer folk har for å anmelde og å søke hjelp ønsker vi også kartlegge, sier Dale.
Andre gang
Det er andre gang NKVTS gjennomfører en landsrepresentativ undersøkelse av vold og overgrep i befolkningen. Den første omfangstudien av vold og voldtekt viste at 9 prosent av kvinnene og litt under 2 prosent av mennene hadde blitt voldtatt i løpet av livet.
22 prosent av kvinnene og 44 prosent av mennene oppgav at de hadde vært utsatt for alvorlig vold (som å bli banket opp, slått med knyttneve eller hard gjenstand) etter fylte 18 år.
Vold mot dyr
Selv om hovedhensikten med denne datainnsamlingen er å skaffe tall som kan sammenliknes med forrige omfangsstudie, er det noen nye tema som er med denne gangen. Blant annet spør forskerne om deltakernes erfaring med vold mot dyr.
– Vold mot kjæledyr er en form for vold i seg selv, men kan også sees som en måte å ramme andre personer i husholdet på; for eksempel når en voldsutøver bruker trusler om å skade et høyt
elsket kjæledyr som et middel for å kontrollere eller undertrykke andre familiemedlemmer, forteller Dale.
Hun forteller at det er store kunnskapshull når det gjelder sammenhengene mellom vold mot dyr og forskjellige former for annen familievold. NKVTS’ omfangsstudie av vold mot ungdommer fant at 4 % av ungdommene hadde sett en voksen skade et kjæledyr hjemme, og at to tredjedeler av disse selv hadde vært utsatt for psykisk eller fysisk vold.
Trygt å svare
Å gjennomføre undersøkelsen tar fra 15 til 60 minutter avhengig av hva en har opplevd. Deltakere som opplever emosjonelt ubehag, blir fanget opp og får tilbud om samtale med psykolog.
– Forrige omfangsundersøkelse viste at det i liten grad var skadelig for deltakerne å bli spurt om voldsopplevelser. 90 prosent sa det var greit å bli kontaktet igjen, selv de som hadde opplevd alvorlig vold og voldtekt, forteller Dale.
Trenger svar fra alle
For at dette skal bli en representativ undersøkelse er det viktig at alle svarer.
– Det er minst like viktig med bidrag fra dem som ikke har opplevd vold. Vi trenger alle svar for å få frem sammenhengen mellom overgrep og fungering, sier Dale.
Som ved sist omfangsstudie er det ansatte i Ipsos som gjennomfører telefonintervjuene på vegne av forskergruppen. Alle intervjuere har fått opplæring i forkant og er vurdert til å tåle påkjenning ved å samtale om sensitive tema.
– Intervjuerne er trent på å innhente systematiske data og å stille spørsmål på en strukturert måte, sier Dale som påpeker at om behovet melder seg får også intervjuerne tilbud om psykologhjelp.
Ønsker 6000 svar
For å sikre et representativt utvalg av deltakere til studien har forskerne fått et uttrekk fra Folkeregisteret på rundt 60 000 personer mellom 18 og 74 år. Fleste av disse får invitasjon til å delta i posten, men ikke alle blir oppringt.
– Målet er å få svar fra 3000 kvinner og 3000 menn. Av disse 6000 skal 1000 deltakere ha minoritetsbakgrunn og 1000 bli bedt om å fylle ut et digitalt spørreskjema. Intervjuerne stopper altså å ringe når de har fått 5000 svar, forklarer Dale.
Metodeutvikling
For å teste forskjellen på å gjennomføre undersøkelsen på web kontra telefonintervju har forskerteamet valgt å la 1000 av deltakerne fylle ut svarene direkte i nettskjema.
– Webutvalget er for metodeutvikling. Sist undersøkelse foregikk via telefon. For å gjøre svarene mest mulig sammenliknbare med forrige undersøkelse, gjør vi hovedvekten av intervjuene på telefon denne gangen også, sier Dale.
Hun forklarer at de vil se om det er fordeler ved å la deltakerne fylle ut nettskjema selv, eller om det er lettere for deltakerne å svare på spørsmål om sensitive tema til en intervjuer.
– Da kan vi se hva vi mister og hva vi får ved å benytte de ulike metodene for datainnsamling, sier hun.
Syv departementer står bak
Denne studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) som godkjenner om forskningsprosjektet er etisk forsvarlig å gjennomføre både når det gjelder metode og oppfølgingsordning for de som svarer. Studien er en del av voldsprogrammet og er finansiert av er Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet bidratt.