Resultater fra den nasjonale kartleggingsstudien blant norske ungdommer blir publisert i dag i The Lancet Regional Health – Europe. Psykolog og forsker Gertrud Sofie Hafstad ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er førsteforfatter på studien.
Så langt har det vært stor usikkerhet knyttet til hvordan pandemien og smitteverntiltakene kan ha påvirket ungdom. Andre studier i denne perioden antyder en liten økning i psykiske helseplager, men svært få har undersøkt endring fra før pandemiens utbrudd.
I denne studien undersøkte forskerne 3572 ungdomsskole-elever mellom 13 og 16 år. Deltakerne kom fra hele landet, men Oslo-skolene var ikke inkludert. I undersøkelsen var det blant annet 10 spørsmål om symptomer på angst og depresjon (HSCL-10). En andel av ungdommene (1763 elever) hadde besvart de samme spørsmålene i januar 2019. Forskerne kunne derfor sammenligne direkte for å vurdere endring i symptomer fra før til under pandemien.
For mer informasjon eller kommentarer, kontakt Gertrud Sofie Hafstad.
Sårbar ungdom var mer utsatt
Forskerne fant at psykiske helseplager var litt forhøyet på gruppenivå sammenlignet med året før. Denne endringen skyldtes imidlertid økning i alder mellom måletidspunktene, og ikke pandemien. Psykiske helseplager oppstår ofte i tidlig ungdomsalder, og øker utover ungdomsalderen. Sånn sett er det forventet at ungdomsutvalg vil ha en økning i psykiske helseplager over tid.
Ungdom i sårbare livssituasjoner (dårlig familieøkonomi, tidligere utsatt for vold, og ungdom med to hjem) hadde mer uttalte psykiske helseproblemer enn andre ungdommer både før og under nedstengingen. I tillegg opplevde ungdom som har to hjem en forverring i symptomer sammenlignet med ungdommer som bodde med begge foreldrene sine. Disse så altså ut til å bli ekstra hardt rammet av nedstengingen.
Trenger å vite mer om hva som skjer etter vedvarende pandemi
Hafstad sier: «Vi ble overrasket over å finne at det ikke var en økning i psykiske helseplager hos ungdomsgruppa som helhet. Vi tror dette kan skyldes flere forhold, blant annet en roligere hverdag og mindre stress for mange i denne perioden. I tillegg trodde mange etter den første gjenåpningen av det verste av pandemien var over da, og vi kan ha observert en lettelsesreaksjon. Likevel viser resultatene at noen grupper av ungdom var mer påvirket enn andre, og det er disse det er viktig å fokusere på ved nye nedstenginger og følge opp over tid».
“Våre funn gir viktig informasjon om endringer i psykiske helseplager hos norsk ungdom i løpet av første bølge av pandemien. Denne undersøkelsen gjenspeiler situasjonen umiddelbart etter første gjenåpning i juni 2020. Det har siden kommet flere smittebølger, og vi trenger nå mer kunnskap om hvordan gjentatte bølger og vedvarende usikkerhet om fremtiden vil kunne påvirke ungdom”, fortsetter Hafstad.
Lenke til artikkelen: Adolescents’ symptoms of anxiety and depression before and during the Covid-19 outbreak – A prospective population-based study of teenagers in Norway – The Lancet Regional Health – Europe
Referanse:
Hafstad, G.S., Sætren, S.S., Wentzel-Larsen, T, & Augusti, E.M. Adolescents’ symptoms of anxiety and depression before and during the Covid-19 outbreak – A prospective population-based study of teenagers in Norway. Lancet Regional Health Europe, ePub ahead of print, 29. Mars 2021