Aktuelt

Rådgir om psykososial oppfølging etter leirraset

Katastrofen i Gjerdrum har rammet store deler av befolkningen i kommunen hardt. – På bakgrunn av erfaring fra tidligere katastrofer i Norge, vet vi at det nå er stort behov for hjelp og støtte i Gjerdrum, og at det er viktig at støtten vedvarer over tid.

Det sier psykologiprofessor Tine k. Jensen ved NKVTS. Hun er sentral i NKVTS’ arbeide med å bistå kommunen etter leirraset.

Tine K. Jensen

Må etablere og reetablere tjenester

Etter raset som gikk 30. desember er infrastrukturen i Gjerdrum kommune delvis satt ut av funksjon. Rammede er preget av sorg, traumatiske opplevelser, utrygghet, usikkerhet om fremtid og mangel på bolig og tjenester.

– Det er et akutt og stort behov for å reetablere tjenester til befolkningen og etablere nye tilbud for de behov katastrofen har skapt. Uten slike tiltak er det stor fare for alvorlige og langvarige helseskader og at kommunen ikke kan møte grunnleggende behov i tiden fremover, sier Jensen.

Lager tiltaksplan

Jensen forteller at det økte behovet kommer samtidig som kommunens kapasitet til å møte behovene er sterkt redusert på grunn av raset. I tillegg skjer dette mens landet er midt i en pandemi, så kommunen var allerede belastet utover det normale.

– Jeg er imponert over måten de ansatte i Gjerdrum kommune har håndtert situasjon så langt. Mange av de ansatte er selv direkte berørte av skredet og jeg må få understreke at innsatsen deres for kommunen og de andre rammede er formidabel, sier Jensen.

At kommunen nå får bistand til å understøtte og forsterke de kommunale tjenestene mener hun likevel er avgjørende for et tilstrekkelig hjelpetilbud.

NKVTS er på oppdrag fra Helsedirektoratet bedt om å lage en tiltaksplan for psykososial oppfølging for kommunens innbyggere etter leirskredet. Tiltakene utarbeides av NKVTS, i samråd med Gjerdrum kommune og RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging).

Viktig med regionale ressurssentra

– Også RVTS’ sin innsats under denne katastrofen har vært av avgjørende betydning. Dette viser hvor viktig det er med regionale ressurssentra om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Vi er kommet så mye lenger i organiseringen av hjelpearbeidet enn vi var for eksempel i 2004 da Tsunamien rammet, sier Jensen.