– Oppfølging av denne forskningen er avgjørende for å kunne gi god kunnskap om hvorvidt gruppen får tilstrekkelig hjelp og hva som bidrar til vanskene de nå har, sier Grete Dyb. Hun er psykiater og prosjektleder for Utøya-forskningen ved NKVTS.
– I 2020 går vår konsesjon for forskning på de overlevende og foreldrene deres ut. Derfor er vi veldig glade for at vi nå får midler til en fjerde datainnsamling, sier Dyb.
Ny datainnsamling
Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene melder at mange fortsatt i 2018 har det svært vanskelig.
– Støttegruppen har meddelt at de ønsker videre oppfølging av de rammede, både overlevende og foreldre. De ønsker også at rammede som tidligere ikke deltok i studien blir invitert, sier Dyb.
Daglig fungering i skole og arbeid blir en viktig del av datainnsamlingen. Intervjuene vil inneholde spørsmål knyttet til nåværende helsetilstand. Både psykiske og kroppslige plager vil bli kartlagt.
– Psykiske plager kan være for eksempel posttraumatisk stresslidelse og depresjon, kroppslige plager kan være søvnvansker, smerter, muskel-skjelett-plager og liknende, sier Dyb.
Forskerne vil se etter mulige sammenhenger mellom nåværende helsetilstand og de belastningene deltakerne har hatt som følge av terrorangrepet i 2011.
Betydelige helseplager
Hovedmålsetningen med studien «Terrorangrepet – opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya», som startet opp i 2011, er å kartlegge helsetilstand og fungering hos de rammede over tid, og undersøke behovet for helsetjenester.
– Studien har så langt avdekket et omfattende behov for helsetjenester hos de som overlevde og deres pårørende. De har behov for helsehjelp knyttet til både psykiske og kroppslige helseplager i etterkant av hendelsen, forteller Dyb.
Resultater fra oppfølgingen tre år etter angrepet viste at rammede fortsatt hadde betydelige helseplager og at mange ikke var tilbake i normalt gjenge. Bruk av helsetjenester var fortsatt høyt etter tre år.