– Vi vet fra forskning at mange tier om voldserfaringer. Vold og overgrep er tabubelagte temaer som det er vanskelig å dele med andre, og derfor er det viktig at de som møter voldsutsatte i jobben sin, tør å snakke om vold og overgrep, og gå inn i den problematikken, sier Ingvil Thallaug Øverli, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
– I rapporten ser vi på om det eksisterer særlige utfordringer i hjelpeapparatets og politiets møte med brukere med samisk bakgrunn. Både samiske og ikke-samiske tjenesteytere forteller om barrierer, sier Thallaug Øverli.
I rapporten «Om du tør å spørre, tør folk å svare» har forskere ved NKVTS snakket med ansatte i hjelpeapparat og politi i ulike områder med samisk befolkning, både i områder der samer er i minoritet og der de er i majoritet. I rapporten drøfter forskerne ulike temaer: utfordringer knyttet til manglende tillit til storsamfunnet, barrierer knyttet til at temaet vold og overgrep holdes innad i familien og viktigheten av språk- og kulturforståelse i politi og hjelpeapparat.
Manglende tillit til storsamfunnet
Manglende tillit til storsamfunnet som følge av fornorskningspolitikken var et tema mange av deltakerne i studien var opptatt av.
– For å kunne gjøre et godt arbeid er det avgjørende å opparbeide seg tillit i møte med brukere. Deltakerne i studien fortalte at relasjonen mellom folk og offentlige tjenester er farget av fornorskningstiden og årtier med undertrykkende og diskriminerende politikk. Dette påvirker arbeidet deres, og spesielt møter mellom berørte av vold med samisk bakgrunn og ikke-samiske tjenesteutøvere, sier Thallaug Øverli.
Lite åpenhet om vold og overgrep
Et annet tema som var sentralt i samtalene med de ansatte, var at de opplevde at vold og overgrep holdes innad i familien i samiske samfunn, og særlig i små lokalmiljøer hvor «alle kjenner alle».
– Deltakerne hevdet at risikoen for å oppløse familiebånd og destabilisere samarbeid mellom slekter, gjør at voldsutsatte ikke melder fra til utenforstående. De frykter at de gjennom å si fra vil bryte opp felleskapet, miste sin familie og sin samiske identitet. Dette kan også påvirke ansatte som arbeider med vold og overgrep innenfor det samme tette samfunnet som de selv er en del av, sier Thallaug Øverli.
I rapporten trekker også forskerne frem at idealet om å være sterk og ikke vise svakhet, særlig forventes av samiske kvinner.
– Ansatte opplever at mange jenter og kvinner derfor ikke melder fra om vold og overgrep, og mener at det er på høy tid at idealet om den sterke samiske kvinnen ikke lenger får diktere hvordan jenter ser på seg selv, sier Thallaug Øverli.
Samisk språk- og kulturkompetanse
Deltakerne i studien var opptatt av at samisk språk- og kulturkompetanse hos hjelpeapparat og politi kan bidra til økt tillit og forståelse i møte med berørte av vold med samisk tilknytning.
– Dette handler ikke bare om å kunne tilby voldsutsatte å snakke på sitt eget språk. Mange av dem vi snakket med fortalte at kunnskap om mindre verbale og mer indirekte kommunikasjonsmåter, med taushet, kroppsspråk og metaforer, er viktig, og spesielt i arbeidet med skambelagte temaer, som vold og overgrep, sier Thallaug Øverli.
– Bevissthet om disse barrierene er viktig, og det må jobbes for å redusere barrierene. Det er viktig at ansatte i hjelpeapparat og politi læres opp i hvordan man kan bedre kommunikasjonen med berørte av vold, og at de våger å gå inn i tabubelagte og sensitive temaer. Som en av deltakerne i studien sa: Jeg synes det er på tide at vi begynner å spørre direkte og rett ut om disse tingene.
Rapporten er utarbeidet på initiativ fra Sametinget, og finansisert av Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet. Solveig Bergman er prosjektleder for arbeidet ved NKVTS. Rapporten er skrevet av Ingvil Thallaug Øverli, Solveig Bergman og Ann-Kristin Finstad.
Last ned eller bestill rapporten Om du tør å spørre, tør folk å svare.