Hovedmål
Det overordnede målet med denne pilotstudien er å undersøke faktorer som påvirker bruk av helsetjenester hos barn og unge som har vært utsatt for kjønnslemlestelse.
Delmål
Delmålene er: 1) Å utforske helsesøkende adferd hos foresatte som har jenter med komplikasjoner etter kjønnslemlestelse, 2) Å utforske tilgjengelighet og akseptabilitet av helsetilbudet for barn og unge med komplikasjoner etter kjønnslemlestelse.
Forskningsspørsmålene er: Knytter jenter og / eller deres foreldre helseproblemer til kjønnslemlestelse, eller finnes det andre forklaringer? Hva fremmer og hindrer at jenter eller deres foreldre søker hjelp? Er dagens tjenester tilgjengelige for målgruppene, og er de tilfreds med tilbudet?
Metode
Pilotstudien var en kvalitativ studie som omfatter dybdeintervjuer med foreldre/foresatte, ungdom og nøkkelinformanter. En strategisk utvalgsmetode ved rekruttering av deltagere ble benyttet for å rekruttere de som kunne besvare problemstillingen på best mulige måte. Utvalget besto av 16 informanter med landbakgrunn fra Etiopia, Eritrea, Sudan og Somalia. Informantene bodde i Oslo, Akershus, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Ni informanter var ungdom (15-25 år), tre var foreldre (30-55 år) og fire var nøkkelinformanter (27-47 år). Dybdeintervjuer med semistrukturert intervjuguide ble benyttet som eneste datainnsamlingsmetode. Den semistrukturerte intervjuguiden ble basert på studiens forskningsspørsmål, og var pilottestet og modifisert underveis for å tilpasse temaer som dukket opp i løpet av dybdeintervjuene. Intervjuene varte mellom 40-120 minutter. Alle intervjuer ble transkribert og kodet. Imidlertid er ikke dataene ferdig analysert og funnene er foreløpige indikasjoner som vil utforskes videre i en oppfølgende doktorgradsstudie som er finansiert av forskningsrådet.
Studien ble gjennomført i henhold til tillatelse fra NSD.
Tilleggsinformasjon
Funn fra pilotstudien
Som nevnt er disse funnene kun basert på 16 intervjuer, og kan derfor ikke brukes som endelige forskningsresultater. Tvert imot må disse utforskes videre i en mer omfattende studie slik det er planlagt.
Det var fire hovedtemaer som gikk igjen i alle intervjuene. Dette er 1) målgruppene/de berørte knyttet ikke komplikasjonen til kjønnslemlestelse, 2) de har ikke tilstrekkelig kunnskap om helsetilbudet, 3) kulturelle verdier hos målgruppene medfører at de ikke aksepter åpnende inngrep (defibulasjon) som behandling for komplikasjoner etter kjønnslemlestelse hos unge og ugifte jenter, og 4) estetiske hensyn gjør også at defibulasjon kan være en uønsket form for behandling. Hovedtemaene var presentert gjennom fem historier fra informantene i et prosjektnotat.