Hovedmål
Undersøke psykiske helsekonsekvenser av katastrofeeksponering (2004 tsunami) hos voksne, særlig langtidseffekter og symptomforløp. Identifisere prediktorer for alvorlig psykiske problemer etter tsunamien. Etablere prevalens av forskjellige katastroferelaterte psykiske sykdomstilstander. Undersøke psykometriske egenskaper ved de norske versjonene av psykiatriske selvrapporteringsinstrumenter.
Metode
Spørreskjemaundersøkelse, et halvt år og to år etter katastrofen. Dybdeintervjuer av de som var i Khao Lak, 2 ½ år etter katastrofen.
Tilleggsinformasjon
Kartlegging – Voksne
Spørreskjema som sendes til personer over 18 år som returnerte til Norge etter å ha vært i katastrofeområdet, vil fokusere på følgende forhold:
- eksponeringsgrad (graden av utsatthet)
- hvordan de har blitt rammet av katastrofen
- hvordan de opplevde katastrofen
- reaksjoner under og etter katastrofen
- hvordan tiden har vært etter hjemkomst
Doktorgradsarbeid
The tsunami – a prospective study on long term health effects in Norwegian citizenz exposed to the disaster.
Dr. grad stipendiat: Ajmal Hussain
Studien har kartlagt helsekonsekvenser hos overlevende etter en katastrofe, med særlig vekt på forekomst av psykiatriske lidelser 2-3 år etter. Det er identifisert faktorer som er knyttet til langvarige psykiske plager etter katastrofen i 2004. I tillegg har man sett på endringer i religiøs overbevisning hos overlevende.
Kartlegging – Barn
I tillegg til å kartlegge akutte stressreaksjoner har man intervjuet barn og foreldre 2 ganger, første gang høsten 2005 og andre gang sommeren 2007. For mer informasjon se: Berørte barn og foreldre
Samarbeidspartnere:
Det er etablert et samarbeid med The National Center for Child Traumatic Stress (NCCTS) i USA under ledelse av professor/director Robert Pynoos og codirector Alan Steinberg.
I tillegg er det opprettet et samarbeid med docent dr med Tom Lundin, Kunskapscentrum för Katastrofpsykiatri, Uppsala universitet i Sverige.