Tema: Vold og overgrep

En uke med vold: Justis- og beredskapsdepartementets voldsmåling 2017

Hjemdal, O. K., & Danielsen, E. M. (2017). En uke med vold: Justis- og beredskapsdepartementets voldsmåling 2017. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 7/2017).

Voldsmålingen «En uke med vold 2017» gir en indikator på hvor mange og hva slags voldssaker hjelpeapparatet stilles overfor i løpet av én gitt uke. Målingen er den femte i sitt slag, og viser en økning i antall registrerte saker siden forrige måling i 2012.

Se opptak fra seminar med lansering av rapporten her.

Voldsmålingen «En uke med vold 2017» er gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Målingen har til hensikt å gi et innblikk i hjelpeapparatets arbeid med saker som omhandler vold i nære relasjoner. Instansene som deltar i undersøkelsen har selv registrert saker de har arbeidet med i løpet av én bestemt uke. «En uke med vold» er ikke en måling av forekomsten av vold i nære relasjoner i Norge, men gir en indikator på hvor mange og hva slags voldssaker hjelpeapparatet stilles overfor i løpet av én gitt uke.

Målingen er den femte i sitt slag, og tidligere målinger har vært gjennomført i 2012, 2008, 2005 og 2003. Ved å gjennomføre undersøkelsen gjentatte ganger, har vi mulighet til å sammenligne funnene fra de ulike målingene og si noe om utviklingen over tid. I 2012 ble datainnsamlingen for første gang gjennomført elektronisk, i motsetning til tidligere år da spørreskjemaene ble besvart på papir og returnert per post. Undersøkelsen er gjennomført elektronisk også i år, noe som gir et godt grunnlag for å sammenligne årets resultater med resultatene fra 2012.

I årets måling ble alle landets krisesentre, sentre mot incest og seksuelle overgrep, overgrepsmottak, Vern for eldre-kontor, rådgivningskontor for kriminalitetsofre, Statens barnehus, politidistrikt, familievernkontor, barneverntjenester og barnevernvakter, samt sosialtjenester ved NAV invitert til å delta. At Statens barnehus og sentrene mot incest og seksuelle overgrep ble invitert er nytt av året. Med unntak av dette er de inviterte instansene de samme som ved målingen i 2012.

Svar fra 300 instanser

Av 917 inviterte instanser var det 300 som svarte på undersøkelsen ved enten å registrere saker, eller opplyse om at de ikke hadde slike saker i løpet av den aktuelle uken. Av de 300 instansene var det 97 som oppga at de ikke hadde voldssaker, og 203 instanser som registrerte saker om vold i nære relasjoner. Det ble registrert til sammen 2545 saker fra disse 203 instansene. Dette er en økning på 19,6 prosent fra 2012, da det ble registrert 2128 saker.

Endringer som observeres i forbindelse med voldsmålingen må først og fremst forstås som endringer i hjelpeapparatets arbeid med og oppmerksomhet rundt vold i nære relasjoner. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse har andelen voldsofre i Norge holdt seg noenlunde stabil de siste 30 årene, med en mulig nedgang de senere årene. NKVTS har tidligere gjennomført en omfangsundersøkelse om vold og voldtekt i Norge (Thoresen og Hjemdal, 2014). Her fant man at ca. 17 prosent av begge kjønn oppga å ha vært utsatt for minst én fysisk voldshandling fra partner i løpet av livet. Når det gjelder vold med stort fysisk skadepotensiale, fant man at 9,3 prosent av kvinner og 1,9 prosent av menn hadde vært utsatt for dette i løpet av livet. Selv om det alltid er knyttet noe usikkerhet til tallene i store befolkningsundersøkelser, er denne typen undersøkelser langt bedre egnet til å si noe om forekomsten av vold i nære relasjoner. Voldsmålingen er imidlertid egnet til å si noe om hvordan det arbeides med sakene fra hjelpeapparatets side. Vi får vite noe om hvem som kontakter hjelpeapparatet, og hvordan kontakten opprettes. Vi får også et innblikk i henvisninger mellom instansene.

«En uke med vold» synliggjør også i hvilke deler av hjelpeapparatet problemstillingen er mest aktuell. Målingen er samtidig med på å bevisstgjøre instansene selv om arbeid med vold i nære relasjoner. Selv om det er store variasjoner når det gjelder gjennomsnittlig antall registrerte saker per instans, ser vi at det arbeides med saker som omhandler vold i samtlige av de inviterte instanstypene.

Oppsummering av resultater

Svarprosenten i årets måling er på 34,5 prosent. Dette er høyere enn ved målingen i 2012, da den var på 28 prosent, men lavere enn i de foregående målingene. Antallet registrerte saker er likevel høyere enn noensinne. I likhet med i 2012, er svarprosenten lavest blant sosialtjenestene og barneverntjenestene/-vaktene. For sosialtjenestene er den likevel tredoblet siden 2012.

Hver av de deltakende instansene har i gjennomsnitt registrert 8,02 saker. Dette er en svak økning fra 7,74 saker i 2012. I årets måling har mange av instansene fulgt oppfordringen om å delta til tross for at de ikke har arbeidet med vold, ved å svare «nei» på spørsmålet om de har hatt voldssaker. Dette har ført til en økt svarprosent, men trekker samtidig ned gjennomsnittet på antall saker per deltakende instans.

Barneverntjenestene og barnevernvaktene har registrert flest saker i årets måling. Deretter følger krisesentrene og familievernkontorene. Ser vi på antall saker per instans, er det politidistriktene som har registrert flest saker per instans som deltok. Deretter følger Statens barnehus og krisesentrene. 

Helseregion Vest har, i likhet med i 2012, registrert færre saker enn forventet ut fra befolkningsgrunnlaget. Helseregion Sør-Øst har registrert flere saker enn forventet sammenlignet med befolkningsgrunnlaget. Sakene er likevel noe jevnere fordelt mellom helseregionene enn i 2012.

Sakene opprettes oftest ved at instansen blir kontaktet av en annen faginstans. Dette er tilfellet i 42 prosent av sakene. Dette er temmelig likt som i 2012, men en økning fra 2008. I samme periode har antallet saker opprettet på bakgrunn av kontakt fra den voldsutsatte selv gått ned fra 55 prosent i 2008 til 30 prosent i årets måling.

Sammenlignet med målingen i 2012 har det vært en økning i andelen saker hvor det har vært kontakt med andre instanser. I 85 prosent av sakene hadde den utsatte vært i kontakt med minst én annen instans.

Økning av saker hvor den utsatt er mann eller gutt

Andelen av saker der den utsatte er mann eller gutt har vært jevnt økende i de siste målingene. Økningen av menn har vært størst i de yngre aldersklassene, noe som kan ses i sammenheng med økt deltakelse fra barneverntjenestene/-vaktene og i årets måling også barnehusene. Også for menn over 25 år har det vært en økning i andelene, noe som kanskje kan tyde på en økt bevissthet rundt at menn også kan utsettes for vold i nære relasjoner. Likevel er det en klar overvekt av kvinner blant de utsatte.

I sakene som gjelder kvinner var psykisk vold den hyppigste årsaken til kontakt med hjelpeapparatet, tett fulgt av fysisk vold. For menn var det fysisk vold som var den vanligste årsaken til kontakt. I 24 prosent av sakene var seksuell vold årsaken til kontakt, Dette er en klar økning fra 2012. I over halvparten av sakene hadde den utsatte opplevd minst to former for vold, for kvinnelige utsatte var dette tilfelle for mer enn to tredjedeler.

Blant barna utsatt for vold i nære relasjoner er det omtrent like mange av hvert kjønn. Fysisk vold var den vanligste voldstypen barna hadde vært utsatt for, deretter fulgte psykisk vold. Mer enn halvparten av barna hadde vært utsatt for minst to ulike former for vold. Foreldre og steforeldre utgjør 80 prosent av utøverne i saker som omhandler barn utsatt for vold.

Forskerne

  • Hjemdal, Ole Kristian

    Hjemdal, Ole Kristian

    Forsker II / cand. sociol.

    Vis profil

En uke med vold: Justis- og beredskapsdepartementets voldsmåling 2017

PDF 417.3KB

Last ned rapport