Stress og slitasje gjennom pandemien

Nå kontaktes flere klinikker i Oslo Universitetssykehus for å høre om de ønsker å delta. Ansatte i de klinikkene/avdelingene som deltar vil motta en sms med lenke for påmelding.

Våren 2020 ble helsepersonell hos Oslo Universitetssykehus invitert til å delta i første runde av spørreundersøkelsen. Nå inviteres flere til å delta i runde tre. Det er mange som blir berørt av korona. I den første runden var det kun personell fra Akuttklinikken, Nevroklinikken og Medisinsk klinikk som ble invitert. Nå inviteres flere, blant annet Prehospital klinikk. Dersom du ønsker å delta, logger du deg inn her med BankID.

foto: OUS

Fra den ene bølgen til den andre

Intensivsykepleierne har erkjent pandemiens andre bølge i flere uker allerede. Intensivsykepleier Hilde Wøien som jobber på kohorten på Rikshospitalet er en av de som står bak studien. Her deler hun sine erfaringer.

foto: OUS

–  En rekke forhold er forbedret siden vårens første bølge, og sykehuset har fått etablert kohortløsninger som fungerer i større eller mindre grad. Lageret på smittevernsutstyr er nok også langt bedre enn den kritiske mangelen vi ble utsatt for i vinter, sier Wøien.

Til tross for forbedringer, mener Wøien at vi har utfordringer i vente.

– Bemanningen er kritisk. Tilgangen på svenske og danske vikarer er mager, noen sykepleiere har valgt å ikke fortsette, stadig har vi sykepleiere som går ut og inn av karantene og det tar lang tid før nye sykepleiere er operative i vår avdeling. Intensivpasientene med covid-19 er svært syke og det kreves høy kompetanse og erfaring for å håndtere de komplekse behovene disse pasientene har i forhold til behandling, pleie og overvåkning på hver eneste vakt døgnet rundt og ofte over flere uker. Per i dag er det urovekkende stort behov for ekstravakter, sier Wøien.

Erfarne intensivsykepleiere har den kompetansen som er nødvendig for å ivareta de aller sykeste pasientene. Travle vakter blir ansett som gode vakter med spennende utfordringer.

– Utfordringen er at vi ikke aner hvor lenge pandemien vil vare. Tidsperspektivet gir usikkerhet og det er vanskelig å porsjonere ut motivasjon og engasjement. Erfaringen fra vårens pandemi sitter hardt i. Det tok lang tid å finne tilbake til normalt energinivå. Nå er vi i gang igjen. Tomheten og den mentale trettheten har ikke forsvunnet selv om vi har fått fine hetter der pasientene og vi kan se ansiktene til hverandre.

Opplæring

Iført hette med motordrevet luftstrøm og en konstant suselyd, står de erfarne sykepleierne og lærer opp nye som kommer fra andre avdelinger.

– De ‘allokerte sykepleierne’ har lite eller ingen erfaring med så syke pasienter. Utryggheten rammer med tanke på snart å måtte stå i situasjoner der det kreves maksimalt av både de nye og de erfarne, sier Wøien
Wøien sier at pandemitrykket er massivt for sykepleierne.

– Det er nok summen av alle delene som gjør det utmattende. Vi forholder oss til korona hver eneste vakt, og vi kan ikke ta pause fra denne situasjonen. Vi går i smitteutstyr hver dag, alternativt går vi med skjold og munnbind bortsett fra i spisepausen. Majoriteten av de ansatte frykter en hektisk jul og tøffe vintermåneder. Nødturnusen spøker i det fjerne med 12,5 timers vakter, så mange er villige til å gå doble vakter og ekstra vakter for å unngå å komme i den situasjonen. Hver mandag synliggjøres behovet for ekstravakter den kommende uken ved vår avdeling. Det gjør noe med deg når du igjen ser alle ‘hullene’ i turnusen, og du går i forhandlinger om å bli forskjøvet eller tar en ekstravakt. Det skal helst ikke koste noe for arbeidsgiver, sier Wøien.

Wøien ser fram til vaksinen kommer. Flere helsepersonell vil etter hvert være operative når smittetallene går ned. Det blir bra!  Likevel vil det ta tid før pasientene ikke har behov for intensivbehandling, avslutter Wøien.

Studien er viktig for fremtidig tilrettelegging
Under pandemien er helsepersonells innsats uvurderlig for at rammede skal få god behandling, og så mange som mulig skal overleve. Innsatsen kan også være svært krevende. Kunnskap om hva helsepersonell opplever under pandemien og hvilke konsekvenser opplevelsene har for den enkelte er nødvendig for å kunne forbedre arbeidsforhold og sikre tilgang til hjelp og støtte for innsatspersonell i kriser.

Studien er ledet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, St.Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord Norge, Tromsø.

 

Skrevet av: Ivar Greiner, kommunikasjonsrådgiver, OUS. 01.12.2020