Resultater og publikasjoner
For å forstå konsekvensene for dem som ble rammet på Utøya, må vi også forstå hva de ble utsatt for. Etter angrepet var det begrenset kunnskap om hvilke følger en slik hendelse kunne få over tid. Dette var et viktig utgangspunkt for opprettelsen av Utøyastudien.
For å forstå konsekvensene for dem som ble rammet, må vi også forstå hva de ble utsatt for. Vi vet at graden av eksponering ved traumatiske hendelser har stor betydning for risikoen for langvarige stressreaksjoner. Etter angrepet var det samtidig begrenset kunnskap om hvilke følger en slik hendelse kunne få over tid. Det gjorde planleggingen av oppfølgingen vanskelig. Dette var et viktig utgangspunkt for opprettelsen av Utøyastudien.
Hva skjedde under terrorangrepet på Utøya?
Da skytingen startet på Utøya klokken 17.21 den 22. juli, 2011, var 564 personer på AUFs sommerleir. De fleste var i tenårene. Terroristen ble pågrepet av Beredskapstroppen klokken 18.34, én time og 13 minutter senere.
69 mennesker ble drept i angrepet. I tillegg ble 33 mennesker alvorlig skadet som følge av skytingen. Et stort antall personer ble også påført betydelige psykiske belastninger.
Angrepet innebar ekstrem og langvarig livsfare for alle som var på øya. Mens de gjemte seg eller forsøkte å flykte, blant annet ved å svømme i kaldt vann, ble de utsatt for sterke og grufulle sanseinntrykk. De fleste av de som overlevde, hørte skudd. Mange så terroristen, drepte eller alvorlig skadde. Mange mistet venner, og noen mistet søsken eller andre nære.
Hva har forskningen vist?
Utøyastudien har gitt viktig kunnskap om hvordan terrorangrepet har påvirket livet og helsen til de som overlevde over tid, og foreldrene deres. Gjennom fire datainnsamlinger har forskerne fulgt deltakerne fra månedene etter angrepet og frem til 2020.
Forskningen har blant annet undersøkt psykisk og fysisk helse, sosial støtte, erfaringer med hjelpetjenester og andre forhold som kan ha betydning for livet etter angrepet.
Funnene viser at terroren fikk store og langvarige konsekvenser for mange. For eksempel har mange av de som overlevde har hatt posttraumatiske stressreaksjoner, sorg, søvnvansker, hodepine, smerter, skam og skyld over tid. Samtidig opplevde de fleste god støtte fra menneskene rundt seg, og noen fortalte også om personlig vekst og ulike måter å mestre livet videre på.
Hva har vi lært av de fire første datainnsamlingene (T1-T4)?
Helsekonsekvenser
Mange av de som var på Utøya, og mange foreldre, rapporterte om omfattende psykiske og fysiske helseplager etter terrorangrepet, inkludert posttraumatiske stressreaksjoner, angst, depresjon, søvnvansker, hodepine, smerter og utmattelse. Posttraumatiske stressreaksjoner kan blant annet handle om gjenopplevelser av hendelsen, unngåelse av minner og tanker om det som skjedde, søvnvansker, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og økt skvettenhet.
De mest intense plagene avtok for mange i løpet av de første årene etter terroren, men en betydelig andel har fortsatt slitt med helseplager over tid. I den fjerde datainnsamlingen, omtrent åtte og et halvt år etter terroren, rapporterte over en tredjedel av de som overlevde terroren symptomer tilsvarende, eller på grensen til, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og 45 prosent var mye plaget av angst- og depresjonssymptomer. Også blant foreldrene var det mange som fortsatt strevde med posttraumatiske stressreaksjoner, angst og depresjon.
Målinger med aktivitetssensorer viste at mange av de som var på Utøya hadde et søvnmønster preget av lange søvnintervaller, mye våkentid og sen søvntiming. Dette mønsteret var forbundet med mer selvrapporterte søvnvansker, og funnene understreker at søvnen kan være betydelig forstyrret selv om den samlede søvntiden tilsynelatende er tilstrekkelig. Ved den fjerde datainnsamlingen i 2020 oppga nesten halvparten av de som var på Utøya betydelige og langvarige søvnvansker. Omtrent en tredjedel hadde kroniske muskel- og skjelettsmerter eller betydelig hodepine.
Blant foreldrene hadde omtrent 40 % vedvarende søvnvansker åtte år etter terroren. Nærmere 40 % hadde kroniske muskelskjelettsmerter.
Sosial støtte
De fleste deltakerne opplevde å ha mye og god støtte fra familie, venner og andre nærstående. Mellom 85 og 90 prosent oppga at de hadde mennesker rundt seg som brydde seg om dem, ga kjærlighet og omsorg, og som de kunne snakke med eller få råd fra.
Samtidig viste studien at det ikke alltid er lett å bruke støtten man har rundt seg. Noen lot være å snakke med andre om det som var vanskelig, blant annet fordi de var redde for å belaste familie og venner eller for at andre skulle bli lei av å høre om det som hadde skjedd.
Skole, arbeid og hverdagsliv
I tiden etter angrepet opplevde mange at skole- og studieprestasjonene ble dårligere, og at skoletrivselen ble påvirket. Dette bedret seg for mange over tid, mens andre rapporterte fortsatt om negative konsekvenser for skole og studier flere år etter terroren.
Ved fjerde datainnsamling (ca. 8.5 år etter) oppga omtrent to tredjedeler at de var tilbake i vanlig funksjon i forhold til skole/studier eller arbeid og i familien, mens omtrent 50 % sa at de var helt tilbake i vanlig funksjon på fritiden og i forholdet til venner.
Hjelp og oppfølging
Mange hadde kontakt med fastlege, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten i årene etter terroren. For eksempel hadde ca. 70% av de som var på Utøya vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av det første året. Bruken av hjelpetjenester gikk ned over tid, men noen opplevde fortsatt at de ikke fikk den hjelpen de hadde behov for. Ved fjerde datainnsamling hadde omtrent en tredjedel av de som overlevde terroren, og én av ti foreldre, behov for nye hjelpetiltak eller forsterkning av tiltak de allerede hadde.
Nesten alle som hadde behov for nye eller økte hjelpetiltak ønsket å få tilsendt en oppsummering av egne svar fra intervjuet i fjerde datainnsamling til bruk i kontakt med tjenestene.
Funnene viser tydelig at behovet for hjelp og oppfølging kan vare over lang tid etter en terrorhendelse, og at hjelpen må kunne tilpasses den enkeltes situasjon og behov.
Personlig vekst etter terroren
Mange fortalte også om positive personlige endringer etter terroren. Dette kunne for eksempel være å sette mer pris på livet, oppleve større nærhet til andre, prioritere annerledes eller oppdage at man kan håndtere vanskeligheter og er sterkere enn man trodde. Dette kalles for posttraumatisk vekst.
Det er viktig å understreke at dette ikke betyr at det å oppleve noe vondt og vanskelig er positivt i seg selv: Posttraumatisk vekst er en potensiell bieffekt av å håndtere et traume.
Ved fjerde intervjurunde fortalte to av tre av de som var på Utøya under terroren at de i etterkant av terroren setter mer pris på eller får mer ut av livet, kjenner økt nærhet til andre eller har oppdaget hvor flotte andre mennesker kan være. To tredjedeler av de som overlevde terroren forteller også at de siden terrorhendelsene har erfart at de kan takle vanskeligheter, eller oppdaget at de er sterkere enn de trodde de var.
Hatefulle ytringer og trusler
Vi vet at mange som har vært eller er politisk aktive mottar hatefulle ytringer eller konkrete trusler mot seg selv eller sine nærmeste, ved direkte kontakt eller via sosiale medier. Slike meldinger oppleves ofte svært skremmende. Av de som deltok i Utøyastudien hadde en tredjedel opplevd at hatefulle ytringer eller trusler rettet mot dem i tiden etter angrepet. Tre fjerdedeler satte de hatefulle ytringene i sammenheng med at de var på Utøya 22. juli 2011.
Delrapporter og konferanse
Oppsummeringsrapporter fra datainnsamlingene
Konferanseopptak: Å leve videre etter terroren
juni 2021 inviterte vi til konferanse om hovedfunn fra forskningen og implikasjoner for praksis. Her kan du se opptak fra konferansen. Del en handler om vanlige helseplager. Del to om å leve med sorgen. Del tre handler om livet etterpå og veien videre.
Hvor anvendes kunnskapen?
Kunnskap fra Utøyastudien brukes i fagmiljøer og i arbeidet med oppfølging etter terror, kriser og katastrofer – i Norge og internasjonalt.
Kartet viser land der forskning fra Utøyastudien er brukt, sitert eller formidlet.
Vitenskapelige publikasjoner
I boken Å leve videre etter katastrofen – stressreaksjoner og oppfølging etter traumer har forfatterne Grete Dyb (red.) og Tine Kristin Jensen (red.) oppsummert kunnskap fra de tre første intervjurundene på norsk. Kunnskapen er satt i sammenheng med generell fagkunnskap om traumatisering.
Publikasjoner i internasjonale tidsskrifter
Utøyastudien har generert over 60 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter.
Glad, K. A., Stensland, S. Ø., & Dyb, G. (2021). The Terrorist Attack on Utøya Island: Long-Term Impact on Survivors’ Health and Implications for Policy. Perspectices on terrorism, 15(3), 60-74. doi: https://www.universiteitleiden.nl/binaries/content/assets/customsites/perspectives-on-terrorism/2021/issue-3/glad-et-al.pdf
Dyb, G. (2020). Déjà vu – Recalling being hit by terror. In E. Vermetten, I. Frankova, L. Carmi, O. Chaban & J. Zohar (Eds.) Risk Management of Terrorism Induced Stress: Guidelines for the Golden Hours (Who, What and When) (pp. 165-172). IOS Press. doi:10.3233/NHSDP200028
Glad, K. A., Czajkowski, N. O., Dyb, G., & Hafstad, G. S. (2020). Does event centrality mediate the effect of peritraumatic reactions on post-traumatic growth in survivors of a terrorist attack?. European Journal of Psychotraumatology, 11(1). doi:10.1080/20008198.2020.1766276
Glad, K. A., Thoresen, S., & Dyb, G. (2020). «Slitsomt» «Ubehagelig» «Plagsomt» Slik beskriver Utøya-overlevende møtet med mediene etter 22. juli. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
Ousdal, O. T., Milde, A. M., Hafstad, G. S., Hodneland, E., Dyb, G., Craven, A. R., . . . Hugdahl, K. et al. (2020). The association of PTSD symptom severity with amygdala nuclei volumes in traumatized youths. Translational Psychiatry, 10:288, 1-10. doi:10.1038/s41398-020-00974-4
Stensland, S., Thoresen, S., Jensen, T. K., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2020). Early Pain and Other Somatic Symptoms Predict Posttraumatic Stress Reactions in Survivors of Terrorist Attacks: The Longitudinal Utøya Cohort Study. Journal of Traumatic Stress, 33, 1060-1070. doi:10.1002/jts.22562
Glad, K. A., & Hafstad, G. S. (2019). Positive endringer etter traumatiske opplevelser. I G. Dyb & T. K. Jensen (Red.) Å leve videre etter katastrofen: Stressreaksjoner og oppfølging etter traumer (s. 95-105). Gyldendal Akademisk.
Glad, K. A., Czajkowski, N. O., Dyb, G., & Hafstad, G. S. (2019). Cross-Lagged Association Between Symptoms of Posttraumatic Stress Disorder and Perceived Centrality of a Terrorist Attack. Clinical Psychological Science. doi:10.1177/2167702619873590
Løvstad, M., Månum, G., Wisløff-Aase, K., Hafstad, G. S., Ræder, J., Larsen, I. H., Larsen, I., . . . Schanke, A. K. et al. (2019). Persons injured in the 2011 terror attacks in Norway – Relationship between post-traumatic stress symptoms, emotional distress, fatigue, sleep, and pain outcomes, and medical and psychosocial factors. Disability and Rehabilitation. doi:10.1080/09638288.2019.1585489
Månum, G., Løvstad, M., Wisløff-Aase, K., Ræder, J., Schanke, A. K., Larsen, I. H., Larsen, I., Dyb, G., Ekeberg, Ø., & Stanghelle, J. K. (2019). Clinical characteristics and physical functioning in persons hospitalized following the Norwegian terror attacks in July 2011: A follow-up study. Journal of Rehabilitation Medicine, 51(3), 225-233. doi:10.2340/16501977-2521
Bugge, I., Jensen, T. K., Nilsen, L. G., Ekeberg, Ø., Dyb, G., & Diseth, T. H. (2018). Psychosocial care for hospitalized young survivors after the terror attack on Utøya Island: A qualitative study of the survivors’ experiences. Injury, 1-8. doi:10.1016/j.injury.2018.10.024
Dyb, G. (2018). Utøya-filmen er ikke nok for å gi forståelse. Aftenposten.
Glad, K. A., Thoresen, S., Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2018). Survivors Report Back. Young people reflect on their media experiences after a terrorist attack. Journalism Studies, 19(11), 1652-1668. doi:10.1080/1461670X.2017.1291313
Jakobsen, K. K., Stridbeck, U., & Langballe, Å. (2018). Objektivitet i avhør: Avhør av fornærmede i straffesaker i Norge. Tidsskrift for strafferett, 18(2), 74-101. doi:10.18261/issn.0809-9537-2018-02-02
Nilsen, L. G., Hafstad, G. S., Staksrud, E., & Dyb, G. (2018). Five reasons for using social media among young terror survivors: Results from the Utøya study. Computers in Human Behavior, 84, 285-294. doi:10.1016/j.chb.2018.03.006
Stene, L. E., Schultz, J. H., & Dyb, G. (2018). Returning to school after a terror attack: a longitudinal study of school functioning and health in terror-exposed youth. European Child and Adolescent Psychiatry, 1-10. doi:10.1007/s00787-018-1196-y
Stensland, S., Zwart, J. A., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2018). The headache of terror: A matched cohort study of adolescents from the Utøya and the HUNT Study. Neurology, 90(2), e111-e118. doi:10.1212/WNL.0000000000004805
Bugge, I., Dyb, G., Stensland, S., Ekeberg, Ø., Wentzel-Larsen, T., & Diseth, T. H. (2017). Physical Injury and Somatic Complaints: The Mediating Role of Posttraumatic Stress Symptoms in Young Survivors of a Terror Attack. Journal of Traumatic Stress, 30(3), 229-236. doi:10.1002/jts.22191
Glad, K. A., Hafstad, G. S., Jensen, T. K., & Dyb, G. (2017). A longitudinal study of psychological distress and exposure to trauma reminders after terrorism. Psychological Trauma, 9, 145-152. doi:10.1037/tra0000224
Hafstad, G. S., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Maercker, A., & Dyb, G. (2017). PTSD or not PTSD? Comparing the proposed ICD-11 and the DSM-5 PTSD criteria among young survivors of the 2011 Norway attacks and their parents. Psychological Medicine, 47(7), 1283-1291. doi:10.1017/S0033291716002968
Haga, J. M., Stene, L. E., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2017). Does posttraumatic stress predict frequency of general practitioner visits in parents of terrorism survivors? A longitudinal study. European Journal of Psychotraumatology, 8(1). doi:10.1080/20008198.2017.1389206
Haga, J. M., Thoresen, S., Stene, L. E., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2017). Healthcare to parents of young terrorism survivors: A registry-based study in Norway. BMJ Open, 7(12). doi:10.1136/bmjopen-2017-018358
Holt, T., Jensen, T. K., Dyb, G., & Wentzel-Larsen, T. (2017). Emotional reactions in parents of the youth who experienced the Utøya shooting on 22 July 2011; results from a cohort study. BMJ Open, 7(10). doi:10.1136/bmjopen-2016-015345
Jakobsen, K. K., Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2017). Trauma-exposed young victims: possibilities and constraints for providing trauma support within the investigative interview. Psychology, Crime and Law, 23(5), 427-444. doi:10.1080/1068316X.2016.1269903
Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2017). ‘I couldn’t tell such things to others’: Trauma-exposed youth and the investigative interview. Police Practice & Research, 18(1), 62-74. doi:10.1080/15614263.2016.1229185
Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2017). Er det skadelig å delta i politiavhør? Å bli avhørt kort tid etter en traumatiserende hendelse kan gi utslag både i positiv og negativ retning. Politiforum.
Laugerud, S., & Langballe, Å. (2017). Turning the Witness Stand into a Speaker’s Platform: Victim Participation in the Norwegian Legal System as Exemplified by the Trial Against Anders Behring Breivik. Law & society review, 51(2), 227-251. doi:10.1111/lasr.12268
Nilsen, L. G., Stene, L. E., Glad, K. A., Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2017). Oppfølgingen av de som overlevde på Utøya. Erfaringer med tiltakene fra det offentlige hjelpeapparatet.. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2017).
Shultz, J. M., Thoresen, S., & Galea, S. (2017). The Las Vegas Shootings—Underscoring Key Features of the Firearm Epidemic. Journal of the American Medical Association (JAMA). doi:10.1001/jama.2017.16420
Skarstein, D., & Schultz, J. H. (2017). Identity at risk: Students’ identity configuration in the aftermath of trauma. Scandinavian Journal of Educational Research, 62(5), 798-812. doi:10.1080/00313831.2017.1307273
Dyb, G., Glad, K. A., & Hafstad, G. S. (2016). Utøya-studien: Forskningsetiske betraktninger. I V. Enebakk, H. Ingierd & N. O. Refsdal (Red.) De berørte etter 22. juli. Forskningsetiske perspektiver (s. 27-51). Cappelen Damm Akademisk.
Filkukova, P., Hafstad, G. S., & Jensen, T. K. (2016). Who can I trust? Extended fear during and after the Utøya terrorist attack. Psychological Trauma, 8(4), 512-519. doi:10.1037/tra0000141
Filkukova, P., Jensen, T. K., Hafstad, G. S., Minde, H. T., & Minde, H. T., & Dyb, G.(2016). The relationship between posttraumatic stress symptoms and narrative structure among adolescent terrorist-attack survivors. European Journal of Psychotraumatology, 7. doi:10.3402/ejpt.v7.29551
Glad, K. A., Jensen, T. K., Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2016). Posttraumatic stress disorder and exposure to trauma reminders after a terrorist attack. Journal of Trauma & Dissociation, 17(4), 435-447. doi:10.1080/15299732.2015.1126777
Hafstad, G. S., & Glad, K. A. (2016). Personlig vekst eller økt sårbarhet? Posttraumatisk vekst fra et utviklingsperspektiv. I C. Øverlien, M. I. Hauge & J. H. Schultz (Red.) Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. (s. 76-89). Universitetsforlaget.
Nilsen, L. G., Langballe, Å., & Dyb, G. (2016). «Men hva er det egentlig ment for?» Voldsoffererstatning til de overlevende etter terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011.Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 2/2016).
Røkholt, E. G., Schultz, J. H., & Langballe, Å. (2016). Negotiating a new day: Parents’ contributions to supporting students’ school functioning after exposure to trauma. Psychology Research and Behavior Management, 9, 81-93. doi:10.2147/PRBM.S97229
Stene, L. E., & Dyb, G. (2016). Research participation after terrorism: An open cohort study of survivors and parents after the 2011 Utøya attack in Norway. BMC Research Notes, 9(57). doi:10.1186/s13104-016-1873-1
Stene, L. E., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). Healthcare needs, experiences and satisfaction after terrorism: A longitudinal study of survivors from the Utøya attack. Frontiers in Psychology, 7:1809. doi:10.3389/fpsyg.2016.01809
Stensland, S., & Dyb, G. (2016). Traumatiske hendelser og utvikling av posttraumatiske stressreaksjoner hos barn og ungdom: En kilde til helseplager.Universitetsforlaget.
Strøm, I. F., Schultz, J. H., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). School performance after experiencing trauma: a longitudinal study of school functioning in survivors of the Utøya shootings in 2011. European Journal of Psychotraumatology, 7:31359, 1-11. doi:10.3402/ejpt.v7.31359
Thoresen, S., Jensen, T. K., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). Parents of terror victims. A longitudinal study of parental mental health following the 2011 terrorist attack on Utøya Island. Journal of Anxiety Disorders, 38, 47-54. doi:10.1016/j.janxdis.2016.01.004
Wiström, E. D., Stene, L. E., & Dyb, G. (2016). Etter Utøya-angrepet – hvem fikk tidlig hjelp?. Tidsskrift for Den norske legeforening, 136(14-15), 1223-1226. doi:10.4045/tidsskr.15.0691
Wiström, E. D., Stene, L. E., & Dyb, G. (2016). Following the Utøya attack – who received early assistance?. Tidsskrift for Den norske legeforening, 136(14-15), 1223-1226. doi:10.4045/tidsskr.15.0691
Bugge, I., Dyb, G., Stensland, S., Ekeberg, Ø., Wentzel-Larsen, T., & Diseth, T. H. (2015). Physical injury and posttraumatic stress reactions. A study of the survivors of the 2011 shooting massacre on Utøya Island, Norway. Journal of Psychosomatic Research, 79(5), 384-390. doi:10.1016/j.jpsychores.2015.09.005
Dyb, G., & Næslund, M. B. (2015). «Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya 22. juli 2011». En oppsummering av tredje intervjurunde. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Haga, J. M., & Dyb, G. (2015). Dem vi glemte etter 22. juli. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
Haga, J. M., Stene, L. E., Wentzel-Larsen, T., Thoresen, S., & Dyb, G. (2015). Early postdisaster health outreach to modern families: a cross-sectional study. BMJ Open, 5:e009402. doi:10.1136/bmjopen-2015-009402
Jensen, T. K., Thoresen, S., & Dyb, G. (2015). Coping responses in the midst of terror: The July 22 terror attack at Utøya Island in Norway. Scandinavian Journal of Psychology, 56(1), 45-52. doi:10.1111/sjop.12182
Stene, L. E., & Dyb, G. (2015). Health service utilization after terrorism: A longitudinal study of survivors of the 2011 Utøya attack in Norway. BMC Health Services Research, 15(1). doi:10.1186/s12913-015-0811-6
Dyb, G., & Olff, M. (2014). Understanding terror and violence in the lives of children and adolescents. European Journal of Psychotraumatology, 5. doi:10.3402/ejpt.v5.25121
Dyb, G., Jensen, T. K., Glad, K. A., Nygaard, E., & Thoresen, S. (2014). Early outreach to survivors of the shootings in Norway on the 22nd of July 2011. European Journal of Psychotraumatology, 5. doi:10.3402/ejpt.v5.23523
Dyb, G., Jensen, T. K., Nygaard, E., Ekeberg, Ø., Diseth, T. H., Wentzel-Larsen, T., & Thoresen, S. (2014). Post-traumatic stress reactions in survivors of the 2011 massacre on Utøya Island, Norway. British Journal of Psychiatry, 204(5), 361-367. doi:10.1192/bjp.bp.113.133157
Glad, K. A., Jensen, T. K., & Dyb, G. (2014). «Er det hjelp du har savnet etter terroranslaget på Utøya?» : foreldrene forteller. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51(7), 537-545.
Hafstad, G. S., Dyb, G., Jensen, T. K., Steinberg, A. M., & Pynoos, R. S. (2014). PTSD prevalence and symptom structure of DSM-5 criteria in adolescents and young adults surviving the 2011 shooting in Norway. Journal of Affective Disorders, 169(1), 40-46. doi:10.1016/j.jad.2014.06.055
Schultz, J. H., Langballe, Å., & Raundalen, M. (2014). Explaining the unexplainable: designing a national strategy on classroom communication concerning the 22 July terror attack in Norway. European Journal of Psychotraumatology, 5(22758).
Thoresen, S., Jensen, T. K., & Dyb, G. (2014). Media Participation and Mental Health in Terrorist Attack Survivors. Journal of Traumatic Stress, 27(6), 639-646. doi:10.1002/jts.21971
Thoresen, S., Jensen, T. K., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2014). Social support barriers and mental health in terrorist attack survivors. Journal of Affective Disorders, 156, 187-193. doi:10.1016/j.jad.2013.12.014
Aakvaag, H. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Røysamb, E., & Dyb, G. (2014). Shame and guilt in the aftermath of terror: the Utøya Island study. Journal of Traumatic Stress, 27(5), 618-621. doi:10.1002/jts.21957
Dyb, G., & Glad, K. A. (2013). «Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya 22. juli 2011». Deloppsummering nr. 2 fra prosjektgruppen. NKVTS nettpublikasjon.
Reifels, L., Pietrantoni, L., Prati, G., Yoshiharu, K., Kilpatrick, D. G., Dyb, G., . . . O`Donnell, M. et al. (2013). Lessons learned about psychosocial responses to disaster and mass trauma: an international perspective. European Journal of Psychotraumatology, 4. doi:10.3402/ejpt.v4i0.22897
Glad, K. A., Aadnanes, M., & Dyb, G. (2012). «Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya 22. juli 2011» Deloppsummering nr. 1 fra prosjektgruppen.NKVTS.
Thoresen, S., Aakvaag, H. F., Wentzel-Larsen, T., Dyb, G., & Hjemdal, O. K. (2012). The day Norway cried: Proximity and distress in Norwegian citizens following the 22nd July 2011 terrorist attacks in Oslo and on Utøya Island. European Journal of Psychotraumatology, 3. doi:10.3402/ejpt.v3i0.19709