Utøyastudien

Gjennom Utøyastudien har forskere fulgt de overlevende etter terroren på Utøya og foreldrene deres over flere år. Høsten 2019 skal vi intervjue dem en fjerde gang. Studien gir viktig lærdom om hvilke konsekvenser terror har på mennesker fysisk og psykisk.

Informasjonsfilm om Utøyastudien

Instruksjonsvideo for bruk av aktigraf

 

Om Utøyastudien

22. juli 2011 ble politisk aktiv ungdom og ungdomsledere på Utøya ofre for de alvorligste terrorhandlingene i Norge i fredstid. Overlevende, pårørende og etterlatte lever fortsatt tett på hendelsene, med de erfaringer de har hatt, de fysiske og psykiske skader de har pådratt seg, og tapene de har lidd. Forskningen har generert kunnskap om helsemessige og sosiale konsekvenser for rammede overlevende og foreldre etter terroren på Utøya 22. juli.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) fikk i 2011 i oppdrag av Helsedirektoratet å utarbeide et forskningsprogram knyttet til terroranslagene.  NKVTS gjennomførte tre datainnsamlinger i perioden 2011-2014. Ungdommene og foreldrene deres ble intervjuet om reaksjonene sine under og etter terrorangrepet. De fikk også spørsmål om vedvarende fysiske helseplager. Intervjuene er foretatt 4-5 måneder, 14-15 måneder og omkring to og et halvt år etter angrepet. De har blitt intervjuet av klinisk helsepersonell, hovedsakelig leger, psykologer og psykiatriske sykepleiere.

Vi vet at mange av de rammede fortsatt har helseplager som følge av angrepet. På bakgrunn av dette har NKVTS i 2019 fått i oppdrag å gjennomføre en fjerde intervjurunde. Denne runden er lagt til høsten 2019.

Utøya-studien har generert over 50 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter, rapporter til rammede og helsemyndighetene. Du finner alle våre publikasjoner på denne siden.

Prosjektgruppen jobber videre internasjonalt for å bedre kunnskap og praksis knyttet til oppfølging av rammede av terror i Europa og verden som helhet.