Tema: Vold og overgrep

Affective inhibitory control and risk for internalizing problems in adolescents exposed to child maltreatment: A population-based study

Sætren, S. S., Augusti, E. M., & Hafstad, G. S. (2020). Affective inhibitory control and risk for internalizing problems in adolescents exposed to child maltreatment: A population-based study. Journal of Abnormal Psychology, 130(2), 113-125. doi:10.1037/abn0000582

Følelsesregulering er en viktig ferdighet for å kunne tilpasse hvordan vi reagerer på verden rundt oss. Denne studien viser at én type følelsesregulering kan være spesielt viktig for jenter utsatt for psykisk vold som har utviklet angst- og depresjonssymptomer.

Barn og ungdom utsatt for vold eller overgrep fra en omsorgsgiver har betydelig risiko for å utvikle ulike psykiske lidelser senere i livet. En rekke nye studier har vist at personens evne til følelsesregulering er en sentral og underliggende psykologisk faktor som påvirker risikoen for å utvikle psykiske lidelser.

Dersom en har vansker med følelsesregulering, kan det være større sjanse for at erfaringer med vold eller overgrep kan føre til psykiske vansker. Samtidig mangler vi kunnskap om hvordan følelsesregulering er involvert i utvikling av psykiske lidelser. Dette er viktig for å forstå hvordan følelsesregulering kan fungere forebyggende og beskyttende. Vansker med følelsesregulering hos de som er utsatt for vold og overgrep kan også være en risikofaktor ved mange ulike psykiske lidelser.

Hva er følelsesregulering?

Følelsesregulering er en sammensatt prosess som påvirker hvordan vi reagerer og har det følelsesmessig. Slik regulering er en fellesnevner på tvers av ulike psykiske lidelser. Det skjer både bevisst og ubevisst, og på ulike nivåer (biologiske, kognitive og atferdsmessige). Det er en viktig ferdighet å kunne tilpasse hvordan vi reagerer på informasjon rundt oss som trigger følelser.

En automatisk og ofte ubevisst måte å regulere hastigheten og intensiteten på våre følelsesmessig responser kalles følelsesmessig inhibisjonskontroll. Inhibisjonskontroll betyr evnen til å stoppe uønskede eller uhensiktsmessige måter og tenke og handle på.

Følelsesregulering hos norsk ungdom

Som del av ungdomsundersøkelsen om erfaringer med vold og overgrep i Norge (UEVO-studien 2019), ble det undersøkt hvordan følelsesmessig inhibisjonskontroll påvirker sammenhengen mellom det å være utsatt for vold og overgrep i barndommen og symptomer på angst og depresjon i ungdomsalder.

I UEVO-studien deltok 9240 ungdommer (49 % jenter) fra hele landet, og utvalget er representativt for elever i norsk ungdomsskole. Denne artikkelen undersøker ungdommer som rapporterte minst én erfaring med enten psykisk eller fysisk vold fra en omsorgsgiver, seksuelt overgrep fra en voksen, eller som hadde vært vitne til vold mellom foreldre. Disse ble sammenlignet med en kontrollgruppe bestående av de som ikke rapporterte slike erfaringer.

For å måle følelsesmessig inhibisjonskontroll gjennomførte ungdommene en atferdsbasert test kjent som «den emosjonelle go/no-go-oppgaven». Testen måler ungdommers evne til å tilpasse sin reaksjon når de blir presentert for truende (sint) informasjon versus nøytral informasjon i form av ansiktsuttrykk. De ble bedt om å trykke på en knapp hver gang de så et bestemt ansiktsuttrykk (for eksempel sint), eller holde tilbake en trykkerespons ved et annet ansiktsuttrykk (for eksempel nøytral).

Viktigere for jenter

Forskerne fant at følelsesmessig inhibisjonskontroll var relatert til symptomer på angst og depresjon. Uavhengig av om ungdommene hadde vært utsatt for vold eller ikke, var det sånn at dårligere følelsesmessig inhibisjonskontroll, eller følelsesregulering, var knyttet til høyere symptomnivå. Resultatene viste kjønnsforskjeller. Sammenhengen mellom følelsesmessig inhibisjonskontroll og psykisk helse ble observert hos jenter, men ikke hos gutter.

Forskerne fant også en såkalt interaksjonseffekt mellom følelsesmessig inhibisjonskontroll og utsatthet for psykisk vold. Jo større vansker med følelsesregulering, jo sterkere var sammenhengen mellom voldsutsatthet og psykiske helseplager. Det betyr at styrken på sammenhengen mellom voldsutsatthet og psykisk helse hang sammen med evne til følelsesregulering. Dette kan bety at følelsesregulering er en viktig ting å jobbe med for å redusere psykiske plager hos personer utsatt for psykisk vold.

Resultater

Resultatene fra denne undersøkelsen viser at ungdommers følelsesmessige inhibisjonskontroll – som er en viktig del av ungdommens følelsesregulering – henger sammen med symptomer på psykiske helseplager når man er utsatt for vold eller overgrep. Videre viser disse funnene at jenter som har en redusert evne til å regulere følelsesmessige reaksjoner har en betydelig risiko for å oppleve psykiske helseplager, sammenlignet med voldsutsatte jenter med bedre evne til å håndtere slike reaksjoner.

Samlet sett bidrar disse resultatene til å forstå hvordan følelsesmessig inhibisjon er involvert i risiko for psykiske lidelser når man er utsatt for vold og overgrep i barndommen. Videre forskning bør se nærmere på hvordan psykologisk behandling av ungdom som har opplevd vold eller overgrep kan bedre evnen til følelsesregulering. Det er også viktig å finne ut av om det å jobbe mot en forbedret følelsesregulering kan øke effekten av behandlingen for disse ungdommene.

Forskerne