Artikkelen er tilgjengelig i fulltekst hos Tidsskriftet Den norske legeforening på norsk og på engelsk.
Bakgrunn
Etter terrorangrepet på Utøya 22.7. 2011 anbefalte Helsedirektoratet en proaktiv kommunal modell for oppfølging. I denne modellen skulle kriseteamene raskt kontakte de overlevende, og alle overlevende skulle få en fast kontaktperson i kommunen. Formålet var å sikre tidlig hjelp og kontinuitet i oppfølgingen. I denne studien kartlegger vi om det var geografiske forskjeller i hjelpetiltakene som ble gitt.
Materiale og metode
Studien inkluderer 321 av 495 overlevende etter Utøya-angrepet. Deltagerne ble intervjuet 4 – 5 måneder etter terrorangrepet. Vi kartla om det var forskjeller i andel overlevende som fikk proaktiv oppfølging og andre helsetjenester ut fra helseregion eller bostedskommunens sentralitet.
Resultater
Studien viste at det var geografiske forskjeller i helsehjelpen som ble gitt, ved at en lavere andel overlevende fikk proaktiv oppfølging i Oslo sammenlignet med landet for øvrig. I Oslo oppga 66 % av de overlevende at de ble kontaktet av kriseteam og 61 % at de fikk en kontaktperson. I mindre sentrale kommuner oppga 88 – 98% kontakt med kriseteam og 85 – 91% å ha fått en kontaktperson.
Fortolkning
Funnet må ses i sammenheng med at Oslo kommune var særlig hardt rammet av terrorangrepene 22.7. 2011. Organisatoriske forhold i kommunen kan også ha hatt betydning for utfallet.
