Få voldsutsatte oppsøker helsehjelp etter vold og overgrep 

En ny norsk studie viser at bare én av fire som har vært utsatt for vold eller voldtekt oppsøker helsehjelp i de første seks månedene etter hendelsen. Forskerne mener funnene avdekker et stort potensial for helsevesenet til å hjelpe flere voldsutsatte. 

Studien bygger på en stor landsomfattende telefonundersøkelse med 4.299 deltakere.  I studien så forskerne på de 1.768 personene som hadde vært utsatt for voldtekt eller alvorlig fysisk vold. Bare 25 prosent av disse hadde oppsøkt helsehjelp innen et halvt år etter hendelsen.

Volden ikke alvorlig nok

Det er når vi vet at voldsutsatte har høy risiko for både psykiske helseplager og kroniske sykdommer på lang sikt og forskerne synes det er spesielt oppsiktsvekkende at så mange ikke oppsøker hjelp Funnene i studien viser at det er sterk sammenheng mellom fysiske skader og hjelpsøking etter vold. Det tyder på at mange først søker hjelp når de har synlige, akutte skader. Blant dem som ikke oppsøkte helsehjelp, oppga fire av fem at de ikke hadde behov for det. Mange vurderte altså volden som ikke alvorlig nok til å kreve medisinsk oppfølging.  

Kjønnsforskjeller og frykt for konsekvenser 

Studien avdekker også tydelige kjønnsforskjeller i barrierene mot å søke hjelp. Kvinner var langt mer bekymret for konsekvensene ved å oppsøke helsehjelp enn menn. Hele 27 prosent av kvinnene, mot 5 prosent av mennene, sa de var redde for at det å oppsøke helsehjelp ville føre til noe ubehagelig. Kvinner rapporterte også oftere at de ikke visste hvor de skulle søke hjelp, at de var usikre på om helsepersonell kunne hjelpe dem, og at de var redde for å miste kontrollen over situasjonen. 

Forskerne tror kjønnsmønsteret kan henge sammen med at menn og kvinner utsettes for ulike former for vold. Kvinner opplever i større grad seksuelle overgrep og partnervold, mens menn oftere utsettes for fysisk vold fra fremmede. Partnervold kan gjøre det mer komplisert å oppsøke hjelp, blant annet på grunn av frykt for voldsutøverens reaksjon eller bekymring for konsekvenser for barna. 

Betydning for samfunnet 

Funnene får konsekvenser for en stor gruppe mennesker. Ifølge rapporten om Omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen, så rapporterer 1 av 5 kvinner i Norge å ha opplevd voldtekt i løpet av livet. Og rundt halvparten av norske menn rapporterer å ha vært utsatt for alvorlig fysisk vold. Når så mange ikke oppsøker helsehjelp, risikerer mange å gå med ubehandlede traumer over lang tid. 

Forskning viser at voldsutsatte har økt risiko for en rekke helseproblemer. Ubehandlede helseplager vil kunne vedvare og forverre seg over tid. I verste fall kan det føre til økt bruk av helsetjenester senere, mer sykefravær, dårligere tilknytning til arbeidslivet, og problemer i forholdet til familiemedlemmer eller venner.  

Forebygging og opplysning må bedres 

Funnene tyder på at vi må nå bedre ut til befolkningen om når, hvordan og hvorfor man bør oppsøke helsehjelp etter vold og overgrep, konkluderer forfatterne av studien med. 

I et forebyggende perspektiv vil det være verdifullt om helsetjenestene kan fange opp disse personene på et tidligere stadium. Forskning viser at tidlig intervensjon kan forebygge langvarige psykiske helseplager. Jo lenger tid som går uten behandling, desto større er risikoen for at problemene får konsekvenser for psykisk helse, sosialt liv og evnen til å delta i arbeidslivet. 

Forskerne mener det er behov for bedre opplysning til befolkningen om hvilke helsetjenester som finnes, og at helsepersonell må bli flinkere til å spørre pasienter om voldserfaringer. Det handler også om å skape trygghet og tillit, slik at flere tør å fortelle om det de har vært utsatt for.