Det er stor variasjon i hvordan traumatiserte flyktninger responderer på behandling. Forskning har ikke etablert hvilke faktorer som utgjør forskjellen mellom de som raskt blir bedre og de som ikke blir det.
Dette er en oppfølgingsstudie av Opaas Hartmanns studie fra 2013 om Rorschach Inkblot-metoden (RIM) som forbehandling av traumatiserte flyktninger. Her fant forskerne at to hovedkomponenter i RIM, traumerespons og realitetstesting, beskrev hvordan deltakernes traumer fikk utløp hos den enkelte.
Målet med denne studien var å undersøke forholdet av komponentene i RIM med mål på angst, depresjon, posttraumatisk stress, livskvalitet, arbeidsdeltakelse og språkferdigheter i det nye landet. Vi fant at svekket realitetsorientering var knyttet til flere psykiske problemer og dårligere livskvalitet. Videre fant vi at personer med PTSD som hadde tilstrekkelig realitetsorientering ble bedre i løpet av det første året med behandling, og at bedringen besto etter tre år. Personer med svekket realitetsorientering ble derimot dårligere gjennom det første året. De fikk en svak bedring gjennom de to neste årene, slik at de etter tre år så vidt var tilbake til utgangspunktet.
Resultatet av denne studien tyder på at traumatiserte flyktninger med svekket realitetsorientering trenger spesifikke behandlingsopplegg. Følgeforskning må gå over lange nok perioder til at man er sikre på å fange opp endring.
Den svekkede realitetsorienteringen som ble fanget opp i RIM, hovedsakelig av en perseptuell karakter, blir ikke nødvendigvis fanget opp av diagnoseintervjuer og selvrapportering. RIM ser derfor ut til å være et egnet verktøy for å kartlegge denne pasientgruppen.
