Denne artikkelen tar for seg en studie av 54 voksne pasienter med flyktningebakgrunn fra 15 ulike land. De var alle tatt inn til behandling grunnet psykiske problemer knyttet til krigserfaringer. I gjennomsnitt hadde deltakerne opplevd 16 ulike typer traumatiske hendelser knyttet til krig, forfølgelse og tortur, og fem ulike typer barndomstraumer, som tap av omsorgspersoner, alvorlig sykdom og ulykker, og vold innad i, eller utenfor familien.
Forskerne fant ut at ulike negative livshendelser gav ulike reaksjoner. For eksempel var barndomstraumer sterkere forbundet med kroppslig hyperaktivering og uro, søvnproblemer, vansker med å regulere følelser, og generell livskvalitet, mens krigstraumer gav mest gjenopplevelsessymptomer.
Internasjonale studier viser at pasienter med flyktningebakgrunn har dårligere bedringsprosent enn andre pasienter i psykisk helsevern. Forskere har ikke tidligere funnet faktorer som forklarer hvorfor noen blir bedre og mange ikke opplever bedring etter terapi. Denne studien tyder på at en medvirkende årsak kan være at noen pasienter har flere tidlige traumer som har vanskeliggjort deres evne til å takle senere traumer og utfordringer i eksil.
Selv om både barndomstraumer og krigstraumer har stor påvirkning på psykisk helse, viste det seg at barndomstraumene hadde sterkere sammenheng med psykisk helse og livskvalitet ved behandlingsstart, enn krigstraumer og menneskerettighetsbrudd som pasientene opplevde før og under flukten fra hjemlandet sitt.
Selv om også kulturforskjeller og språkbarrierer gjør behandling av flyktningepasienter vanskeligere, mener forskerne at et ensidig fokus på krigs- og flukttraumer kan være én av flere årsaker til at mange i denne gruppen pasienter ikke bedres vesentlig gjennom behandlingen. Det er derfor viktig at man i psykisk helsevern kartlegger barndomstraumer og tidlige erfaringer, både gode og vonde, også hos flyktningepasienter som henvises på grunn av psykiske problemer knyttet til krig og tortur.
