Rapporten om vold og overgrep har havnet i en drakamp om samtykkelov.
Dette er tilsvar til kommentar i Aftenposten 23. mai 2025 ved kommentator Synnøve Vereide Trampe.
Vold og overgrep er fortsatt et kontroversielt tema og vår rapport om omfanget har siden lanseringen i 2023 blitt gjenstand for stadig debatt og kritikk. Metodiske innvendinger om responsrate og utvalgsskjevhet har allerede blitt grundig svart ut, for eksempel hos Faktisk.no, Aftenposten.no, i rapporten og nylig i Adressa.no. Som et forskningssenter verdsetter vi at våre funn får oppmerksomhet og svarer gjerne på metodiske spørsmål.
Det er imidlertid uholdbart at Synnøve Vereide Trampe fra Aftenposten i sin kommentar går til angrep på vår troverdighet og uten dokumentasjon påstår at arbeidet vårt er «villedende» og presenteres «med skråsikkerhet uten nødvendige forbehold». Aftenposten selv har brukt den omtalte rapporten som kildegrunnlag i flere titalls nyhetssaker, ledere, kommentarer og podcaster, så det underlig at de nå mener vårt arbeid og vår formidling ikke er til å stole på.
Bakteppet for dette er den pågående debatten om samtykkelov. Vi vil derfor understreke at Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) ikke har tatt stilling til lovforslaget om voldtekt eller hvordan retten til seksuell selvbestemmelse skal defineres i straffeloven. Vår oppgave er å understøtte den politiske prosessen og det offentlige ordskiftet med best mulig kunnskapsgrunnlag.
Jakten på den sanne skåren
Trampe hevder rapporten «slo fast at én av fem kvinner i Norge er blitt voldtatt», noe som er feil. Vi rapporterer tall for utvalget som er undersøkt (rapportert forekomst). Den faktiske forekomsten av voldtekt i hele befolkningen, eller «den sanne skåren», kan ikke angis presist, men kan kun estimeres ved hjelp av ulike datakilder. Uansett hvilken målemetode som benyttes, er det umulig å fastslå ett eksakt tall. Alle studier har metodiske svakheter, og vi omtaler derfor våre funn som «rapportert», samtidig som vi anerkjenner begrensningene ved vår forskning.
Trampe innrømmer at hun ikke er i stand til å lese metodedelen av vår rapport. At hun ikke forstår forskjellen mellom faktisk og rapportert omfang, viser hun ved å ta skjermdump fra rapporten med forekomsttall basert på utvalget i studien. Deretter skriver hun at tallene presenteres som sanne skårer som gjelder alle i Norge. Her møter Trampe sin egen uvitenhet, fordi hun ikke forstår at tallene er rapporterte svarprosenter fra deltakerne i undersøkelsen. Hun fremstiller tallene feil for Aftenpostens lesere ved å omtale de som faktiske skårer. Ironisk nok kritiserer Trampe andre for å omtale våre funn på akkurat samme misvisende måte.
Vi kan kun ta hovedansvaret for vår egen formidling, og kan ikke styre hvordan alle politikere, aktivister eller media beskriver våre funn. Trampes rotete fremstilling viser dette tydelig. Dersom Aftenposten og andre medier ikke har maktet å få resultatene og forbeholdene ut til offentligheten på en korrekt måte er det deres ansvar.
Fra tall til tiltak
Selv om vår studie selvsagt har svakheter vil vi understreke at det er den mest metodisk sterke vi har på omfang av vold og overgrep i den voksne norske befolkningen, med tilfeldig utvelgelse av respondenter, solid utvalgsstørrelse og anbefalte målemetoder. Den gir derfor antakeligvis det beste anslaget for omfanget i befolkningen per i dag. At tallene samsvarer med andre kilder underbygger våre forskningsfunn. Nye nasjonale studier, som UngVold-undersøkelsen, samt offentlig statistikk fra anmeldelser og besøk til voldtektsmottak, støtter det høye nivået av voldtekt. Også den seneste studien fra Eurostat viser høy rapportert forekomst for seksuell vold blant kvinner i EU.
Når Trampe går til angrep på tallgrunnlaget på feil premisser kan det virke som et forsøk på å nedskalere et alvorlig samfunnsproblem. Alle datakilder, inkludert vår forskning, dokumenterer et skremmende høyt omfang. Voldtekt rammer alle kjønn og grupper, og kan føre til omfattende og langvarige fysiske, sosiale og psykologiske konsekvenser. Derfor er det et stort behov for effektive tiltak. Diskusjonen om hva som utgjør den «sanne skåren» for voldtekter i Norge hjelper uansett ingen.
Kronikkforfattere:
Maria Teresa Grøning Dale, Helene Flood Aakvaag, Solveig Bergman, Carolina Øverlien, Gertrud Sofie Hafstad, Harald Bækkelund, Cecile Daae
Les rapporten: Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen