Tekst: Øystein Haanæs
Hvordan skal man balansere taushetsplikten med plikten til å varsle ved mistanke om at pasienter eller deres nærstående utøver eller utsettes for vold eller overgrep?
Dette er et kjent dilemma i helse- og omsorgstjenesten. NKVTS sin veileder for arbeid med vold i nære relasjoner gir gode råd, praktiske tips og full oversikt over lovverket som regulerer helse- og omsorgsarbeideres ansvar for å forhindre at pasienter utsettes for vold.
NKVTS-forsker og barnelege Mia Cathrine Myhre har vært ansvarlig for arbeidet med veilederen.
Varslingsplikten går alltid foran når barn er involvert
– De som jobber med barn og unge vet nok godt at plikten til å varsle barnevernet går foran taushetsplikten for å forhindre vold og overgrep mot barn og unge. Du må ha en grunn til å varsle, men det er ikke behov for sikker viten for at du har en lovpålagt plikt til å varsle, sier Myhre.
Det som ifølge Myhre kanskje ikke er like godt innprentet, er at også helse- og omsorgspersonell som jobber med voksne pasienter, har plikt til å varsle dersom de har mistanke om at barn eller ungdom utsettes for vold eller overgrep.
Omsorgssvikt er også overgrep
– Ansvaret for barnet går foran taushetsplikten og hensynet til den voksne pasienten. Et eksempel kan være at pasienten din er en forelder som ikke klarer å ta vare på seg selv. Da er sannsynligheten stor for at vedkommende ikke klarer å ta vare på barnet sitt heller, og ved omsorgssvikt har du en lovpålagt plikt til å varsle barnevernet, sier hun.
Et annet eksempel kan være at en pasient utsetter partneren sin for vold. Hvis du har mistanke om at barnet i familien blir utsatt for det samme, eller opplever psykisk vold i forbindelse med at den ene forelderen slår den andre, har du plikt til å varsle.
Taushetsplikt vs. varslingsplikt ikke konkret nok formulert i lov
Ifølge Myhre er det likevel en utfordring at forholdet mellom taushetsplikt og varslingsplikt til politiet ikke er konkret nok formulert i lovverket, spesielt når det gjelder vold mot barn og i tilfeller der gjerningspersonen kanskje er en foresatt. Selv om alle har avvergeplikt, og den går foran taushetsplikten, kan det være vanskelig å vurdere når den skal anvendes ved vold i familien.
– Det betyr at helse- og omsorgspersonell må gjøre avveininger fra sak til sak basert på fakta i hvert enkelt tilfelle. I veilederen fra NKVTS får man råd om hvordan man tilnærmer seg denne typen dilemmaer og om hvordan man håndterer ulike situasjoner man gjerne havner i når man jobber med vold i nære relasjoner, sier forskeren.
Økt handlingskompetanse i møte med vold
Målet med voldsveilederen, som er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet, er å gi helse- og omsorgspersonell økt handlingskompetanse i møte med pasienter som utøver eller er utsatt for vold.
– Å blir utsatt for vold og overgrep gir økt risiko ikke bare for psykiske problemer, men også for en del somatiske sykdommer og sosiale problemer. Veilederen kan bidra til at helse- og omsorgspersonell raskere kan fange opp berørte og sørge for at de får den hjelpen de trenger, sier Myhre.
Gir konkrete råd og tips
Veilederen beskriver kort ulike typer vold, tar opp risikofaktorer og tegn man bør være på utkikk etter og gir gode råd om hvordan man handler i ulike situasjoner. Hvor bør man henvise? Hvem bør man varsle? Hvordan samarbeider man best med barnevernet og eventuelt politiet?
Veilederen gir også råd om hvordan helsepersonell bør opptre hvis de blir involvert i en etterforskning eller en rettssak.
– I tillegg finnes det informasjon om hvordan man bidrar til sporsikring og dokumentasjon, samt råd om hvordan man opptrer som sakkyndig, sier Myhre.
Relevante lover samlet på ett sted
Veilederen ble lansert i 2018 og foreligger nå i revidert utgave.
– Den viktigste endringen er at alt som har med lovverket å gjøre, er samlet på ett sted. Det sikrer at gjeldende lover og forskrifter som regulerer helse- og omsorgspersonells juridiske ansvar for å forhindre at pasienter utsettes for vold, er lett tilgjengelig, sier Myhre.
Oppdateringen har sammenheng med det pågående samarbeidet mellom NKVTS og De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) om en veileder for kommunale handlingsplaner om vold i nære relasjoner.
– Det samme lovverket er aktuelt der, så ved å samle alt på et sted, blir det lettere holde begge veilederne a jour med endringer i lovverket, sier Myhre.
Viktig å være oppdatert om medisinsk kunnskap
Veilederen viser også hvordan nye medisinsk problemstillinger kan skape nye utfordringer for helse- og omsorgspersonell som jobber med vold.
– Et eksempel kan være skader på spedbarn, der det i media og rettssaker har blitt reist spørsmål om kraftig risting kan forklare skadene, eller om funnene kan være relatert til medisinske tilstander. For å møte denne type påstander er det viktig at helsepersonell lett kan finne oppdatert, forskningsbasert kunnskap, mener Myhre.
Regel nummer én: Varsle ved begrunnet mistanke
Hun understreker likevel at regel nummer én fortsatt er å varsle ved mistanke, selv om det kan finnes alternative medisinske forklaringer.
– Din jobb som helse- og omsorgsarbeider er å melde fra hvis har grunn til å tro at noen er utsatt for vold. Du trenger ikke sikker viten for å varsle, for det er opp til politi og barnevern, med hjelp fra sakkyndige medisinske eksperter, å granske og etterforske, sier Myhre.
Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner
Klikk her for å gå til Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner.
Veilederen er beregnet på ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester og ansatte i spesialisthelsetjenesten. De har alle et selvstendig faglig, etisk og juridisk ansvar i å forhindre at pasienter utsettes for vold. Dette innebærer også et ansvar for å tilby hjelp og behandling til personer som utøver vold.
Veilederen inneholder oppdatert oversikt over lovverket som regulerer den enkeltes ansvar. Den skal styrke kunnskapen og øke handlingskompetansen hos helse- og omsorgspersonell på fire tematiske hovedområder:
- Vold og overgrep mot barn
- Personer som utøver vold og overgrep
- Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
- Vold og overgrep mot voksne og eldre
