Mer fokus på skam i behandling
Det er en sammenheng mellom skam, skyld og psykisk helse. Særlig skam ser ut til å spille en viktig rolle for den psykiske helsen til de direkte berørte i lang tid etter terrorangrepet.
– Funnene våre antyder at det kan være nyttig at klinikere fokuserer spesifikt på skam i behandlingen av mennesker utsatt for et traume, forteller Kristin Alve Glad, psykolog og forsker hos NKTVS.
Hun understreker samtidig at det er behov for mer forskning for å bedre forstå hva traumeutsatte føler skam for, samt hvordan traumerelatert skam utvikler seg over tid.
Hva er skam og skyld egentlig?
– Skam er en ubehagelig sosial følelse. Den fungerer som en alarm som sier at vår sosiale posisjon er i fare. Skyld, derimot, er gjerne knyttet til spesifikke handlinger, forklarer Glad.
Noe av grunnen til traumeutsatte kjenner på skam og skyld, kan være knyttet til hvordan de tolker hendelsen og konsekvensene av den. For eksempel kan de tenke at de blir vurdert som mindre attraktive på en eller annen måte etter hendelsen, noe som kan føre til at de skammer seg. Eller de tenker at deres handlinger forårsaket skade, noe som gir skyld.
Lite kunnskap om skam og skyld etter terror
Tidligere forskning har vist at traumerelatert skam og skyld er viktige risikofaktorer for vår psykiske helse etter vold i nære relasjoner. Når det gjelder hendelser som involverer mange mennesker, som katastrofer og terrorangrep, vet vi fra tidligere forskning lite om hvordan skam og skyld påvirker de direkte berørte over tid.
En særskilt påkjenning
Traumatiske hendelser, som terrorangrepet på Utøya, kan føre til at de direkte berørte får psykiske helseproblemer, som posttraumatisk stress lidelse (PTSD), angst og depresjon. Gald forteller at terrorangrep og katastrofer skiller seg fra vold i nære relasjoner.
– Blant annet i form av at de berørte får mye mediaoppmerksomhet. På den ene siden kan den oppmerksomhenten føre til at de får sosial støtte, men den kan også bidra til traumerelatert skam og skyld, sier forskeren.
Mange av de som overlevede har mottatt hat og trusler. De er for eksempel beskyldt for angrepet, for at de prøvde å stikke av, eller for at vennene deres døde, hvilket kan føre til skam og skyld.
Bedre hjelp til de som strever
Forskerne intervjuet 347 av de som overlevde angrepet på Utøya om traumerelatert skam, skyld, PTSD, angst og depresjon. Resultatene viser at mange har kjent på skam og skyld, både ved intervjutidspunktene 2,5 og 8,5 år etter angrepet.
Særlig vanlig var bekymringer knyttet til hva andre tenkte om dem etter angrepet, som er en indikator på skam.
– Vi fant en tydelig sammenheng mellom traumerelatert skam og skyld, og den psykiske helsen til de direkte berørte. Særlig skam, sier Glad.
Resultatene tyder på at det kan være nyttig at klinikere eksplisitt setter søkelyset på skam i behandlingen av mennesker utsatt for et traume.