Nyhetsbildet er fullt av reportasjer, bilder og lyder fra den pågående krigen i Ukrainia. Vi er vitne til voldsomme hendelser og mennesker i sjokk og nød.
I Norge er det mange som selv har opplevd dramatiske hendelser. Det kan være flyktninger som har opplevd krig, berørte av terroren 22. juli, og mennesker som har opplevd vonde tap eller andre svært krevende situasjoner.
Det å bygge opp en hverdag med disse hendelsene i bagasjen har krevd mye. Det kan være til god hjelp å være forberedt på at reaksjoner kan reaktiveres av krigen vi nå daglig er vitne til.
Hvilke fysiske og psykiske reaksjoner kan dukke opp?
Media bruker sterke virkemidler nettopp for å formidle til omverden hvor skremmende og brutal krigen er. Dette er viktig for at verdenssamfunnet skal ta det alvorlig.
Som tilskuer kan man likevel føle frykt og avsky, sinne og tristhet, hjelpeløshet og desperasjon. Dette kan føre til omfattende grubling. Noen opplever fysiske reaksjoner som uro, kvalme, hjertebank og kortpustethet, eller hodepine og andre smerter.
Bildene vi ser og historiene som formidles kan vekke tanker og følelser fra egne opplevelser. Da kan man kjenne seg anspent og på vakt.
Reaksjonene kan bli sterke, og for eksempel føre til søvnvansker, mareritt, sinne, irritabilitet, sorgreaksjoner eller smerter. For noen kan reaksjonene bli overveldende og føre til en periode der det er vanskelig å konsentrere seg om det vanlige livet.
4 nyttige råd for å skjerme seg mot nyheter
Det kan være viktig å forberede seg på at det kan komme reaksjoner, og vurdere hvor mye av nyhetene man skal ta inn i disse dager. Man kan skjerme seg fra voldsomme inntrykk, selv om man ikke unngår nyhetene helt.
Her er noen råd du kan prøve for å skjerme deg:
- Be noen som kjenner deg gjenfortelle nyhetene, heller enn at du ser på dem selv. Uten bilder og lyder kan nyhetene virke mindre skremmende.
- Det kan være fint å begrense bruken av sosiale medier en periode fremover. Da blir du ikke plutselig overrasket av sterke bilder som kan trigge vonde minner.
- Velg et trygt tidspunkt på dagen der du tillater deg å se på nyheter en kort periode.
- Ikke begynn eller avslutt dagen med nyheter, men velg heller et tidspunkt der det er lenge til du skal sove. Da får du mulighet til å fylles med andre inntrykk og aktiviteter før du legger deg.
Snakk med de rundt deg
Ikke alle er så bevisste på hvordan det å snakke om krigen kan påvirke andre. Her er det viktig at man selv kjenner etter når man skal trekke seg ut av situasjoner som gir sterke reaksjoner.
Du kan også si ifra til de rundt deg hvordan det påvirker deg, og at du kanskje må skjerme deg fra å snakke om det for mye.
Her er også noen tips om hvordan man som forelder kan snakke med barn og ungdom om krig.
Vi kan ikke skjerme oss helt
Likevel kan vi ikke skjerme oss helt, og kanskje vil vi det ikke heller. Det kan kjennes både viktig og riktig å følge med på det som skjer i en så dyptgripende konflikt.
Om du får reaksjoner på stress, eller gjenopplevelse fra egne erfaringer, er det viktig at du minner deg på at hendelsene i ditt eget liv ligger tilbake i tid. Det er helt normalt å reagere når man blir minnet om vonde hendelser og tap.
5 nyttige råd for å håndtere reaksjoner
- Du er trygg. Minn deg selv på at katastrofen er over, og det farlige ikke skjer her i Norge her og nå.
- Vær sammen. Ikke vær alene med vonde tanker og opplevelser. Søk til andre. La andre få lov å hjelpe deg. Fortell gjerne om hendelsen til noen som tåler å høre på deg. Om du ikke ønsker å snakke så mye om det du har opplevd, er dét også greit.
- Bruk det som har hjulpet deg før. Minn deg på dine sterke sider. Det vil hjelpe deg å mestre reaksjonene. De samme strategiene du har hatt nytte av før, vil du også kunne ha nytte av nå.
- Ha fokus på dagliglivet. Sørg for å få nok hvile og følg de vanlige rutinene dine. Gjør aktiviteter som gjør at du føler deg bedre, som å gå en tur, høre på musikk, være sammen med venner og familie. Eller andre ting du har erfaring med at kan hjelpe deg.
- Prøv å få nok søvn. Nok og fysisk aktivitet reduserer stressnivået i kroppen. Motsatt kan rus, uregelmessig døgnrytme og lite søvn øke kroppslig stress og negative tanker.
Søk hjelp
Søk hjelp om det blir for mye.
På psykiskhelse.no finner du en oversikt over tilgjengelige hjelpetelefoner.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i samarbeid med Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli.