Det overordnede målet med prosjektet «Zoom In» er å forstå mer av endringsprosessene som skjer hos unge med posttraumatisk stresslidelse når de går igjennom et behandlingsforløp.
– Vi tror det kan være nyttig å få vite mer presist hvorfor behandlingen virker godt for noen, mindre godt for andre og ikke i det hele tatt for enkelte. Vi vil dykke fra det overordnede gruppenivået og ned til individet, forklarer Anna Harpviken, som er stipendiat ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).
Håpet er at terapeuter skal få mer kunnskap og bli bedre til å justere behandlingsforløpet. Slik kan de legge inn fokus på rette behandlingskomponenter til rett tid.
Rekruttering til brukerpanel for PTSD-forskning
– Vi ønsker nå å rekruttere et brukerpanel som skal bestå av terapeuter som har jobbet med dette, men også unge som har fått behandling. Å få innspill fra mennesker som har erfaring med feltet både fra egen hverdag og arbeidshverdag, håper vi bidrar til at forskningen kommer tettest mulig på virkeligheten, understreker Harpviken
Forskerne trenger innspill både på hva som vil være relevant kunnskap å fremskaffe, hvordan de skal tolke resultatene og hvordan resultatene best kan formidles til brukerne.
– Vi håper derfor at unge som har vært i behandling for PTSD (TF-CBT eller annen behandling) ønsker å hjelpe oss med dette mot et lite honorar. Vi har også behov for innspill på dette fra terapeuter som jobber med traumebehandling. Vi vil sikre at kunnskapen vi kommer frem til er nyttig og kan bli brukt i praksis, påpeker Harpviken.
Innsamling av data via app
Forskerne har tidligere utviklet en app som er tilpasset bruk sammen med traumefokusert kognitiv atferdsterapi, ifølge stipendiaten. Doktorgradsarbeidet som nå er i oppstartsfasen, skal gå over tre år.
– I doktorgradsarbeidet skal jeg analysere dataene som har kommet inn gjennom bruk av appen, som er myntet på ungdom mellom 13 og 18 år, forteller Harpviken.
Hun er utdannet psykolog i Danmark og har erfaring med behandling av blant annet voldsutøvere og voldsutsatte. Anna Harpviken har også tidligere jobbet med forskning ved NKVTS.
– Etter å ha jobbet en tid som psykolog har jeg sett hvor viktig det er å kunne ta utgangspunkt i forskningen. Å gjøre tilpasninger slik at forskningen kan brukes i terapirommet, for å sikre at behandlingen har størst mulig effekt, påpeker hun.
Les mer om prosjektet: ZoomIn: Individuelle endringsprosesser i PTSD-behandling for ungdom
Konsekvenser av ubehandlet PTSD hos ungdom
Mange som opplever traumer sliter med negative tanker og følelser. Å unngå situasjoner eller steder som minner om det som skjedde, er en klassisk reaksjon. Man gjenopplever ting og er ofte veldig på vakt.
– Hvis man ikke får bearbeidet traumet har det ofte store konsekvenser for den enkelte og menneskene rundt dem, så vel som for samfunnet. Vi ser at unge med PTSD ofte får svakere tilknytning til fremtidig arbeidsmarked, mer vansker med å gjennomføre skoleløpet og lavere trivsel, understreker stipendiaten.
Med data innsamlet gjennom appen, ønsker de å få mer grunnleggende kunnskap om PTSD, hvordan det utvikler seg og hvordan man kan øke suksessgraden av behandlingen.
– I dag finnes det mange forskningsbaserte behandlingsformer. På NKVTS har man arbeidet mye med å implementere traumefokusert kognitiv adferdsterapi i BUP-ene (barne og ungdomspsykiatriske poliklinikker). Vi ser at det har positiv effekt for de fleste, men vet at det ikke fungerer like godt for alle, forteller Harpviken.
Forskning fra gruppenivå til individ
En ny studie viser at opp mot en fjerdedel oppfyller kriteriene for en diagnose selv etter behandling, mens 13 prosent avslutter behandlingen før tiden. Det er altså mange unge som ikke får den virkningen man hadde håpet. Vanligvis pleier forskere å se på grupper av pasienter og undersøke gjennomsnittsendringer. Men ungdommer med PTSD er forskjellige, og gjennomsnittspasienten finnes kanskje ikke, ifølge Harpviken.
Endringsprosessene hos den enkelte undersøkes på tre ulike vis og forskerne baserer seg også på spørreskjema om symptomer på posttraumatisk stress, som pasientene har fylt ut dag for dag.
– Dataene kobles opp mot rapporter fra terapeutene og hvilke komponenter i behandlingen de har fokusert på til hvilken tid. Prosjektet skal undersøke både hvordan enkeltsymptomer endrer seg over tid og hvilke restsymptomer som er mest vanlige. Hvordan bedring skjer fra dag til dag mens man er i behandling, samt hvorvidt det skjer kjedereaksjoner av positive endringer hos individuelle pasienter, er også del av hva vi er interessert i, forteller Harpviken.
Prosjektleder ved NKVTS, Marianne Skogbrott Birkeland, tror forskningen på sikt vil bidra til langt flere gode valg enn tidligere.
– For å forstå hvordan vi best mulig kan tilrettelegge for dette, har vi behov for å samarbeide med personer som har kjent det på kroppen. Dersom noen får lyst til å bli med og dele sine tanker med oss, kan de ta kontakt på mailadresse: anha@nkvts.no, avslutter hun.