ISTSS er en global forening for klinikere og forskere som jobber med å forebygge vold og traumer i seg selv, men også konsekvensene av vold og traumer blant rammede. Her jobber et styre på rundt 20 representanter fra ulike land og kontinenter med en samordning av innsatsen på dette feltet.
Valget av president og styremedlemmer starter i juni og avgjøres i august. Medlemmer av ISTSS kan stemme.
– Noe av det man jobber med er å lage arenaer for kunnskapsutveksling og kunnskapsutvikling i feltet, i tillegg til formidling for å fremme kunnskapsbasert praksis. Hovedhensikten er at den kunnskapen vi har og kan utvikle sammen, når frem til de som trenger å bruke den – i primærhelsetjenesten, i andrelinjetjenesten og andre tjenester, slik at det kommer utsatte populasjoner til gode verden over, forteller Synne Øien Stensland.
Fokus på de hardest rammede
ISTSS har blant annet laget ISTSS guidelines for forebygging og behandling av posttraumatisk stress lidelse (PTSD), der forskere til knyttet organisasjonen har brukt mye tid på å gå igjennom all litteratur og evidens for å veilede praksisfeltet i valg av virksomme tiltak, inkludert traumebehandling, fra tidlig fase.
– Dette er en veldig god og lett tilgjengelig gjennomgang av hva som er beste praksis, som vi er stolte av. Du kan for eksempel se hva som fungerer best for barn; hva vet vi og hva vi ikke vet. Gitt det vi vet – hvilke tiltak og tjenester kan styrke mestring, tilheling og motstandskraft? Hva med områdene der vi vet lite, som i tidlig fase – er det likevel noe i denne fasen som kan være lurt å gjøre? Arbeidet vårt har hele veien fokus på at kunnskapen skal komme til nytte for de som er hardest rammet, det har jeg veldig sansen for, påpeker Stensland
Ved siden av jobben som forskningsleder ved NKVTS, har hun vært tilknyttet ISTSS som forsker siden 2010, og sittet i styret i organisasjonen siden 2018.
Intervjuet fortsetter under bildet.
En felles forståelse
Stensland understreker hvor viktig det er med samarbeid og gode arenaer for å få kunnskapen ut.
– En av hovedaktivitetene våre er å arrangere den årlige ISTSS-konferansen; en stor internasjonal møteplass for 1200-2000 forskere og klinikere fra hele verden. I tillegg lager vi kunnskapsoppsummeringer og undervisningsmateriell tilgjengelig via ISTSS-webinarer og på nettsidene våre.
– Hva går vervet som president ut på?
– Rent praktisk vil jeg jobbe tett med kollegaer fra hele verden i styret for å få organisasjonen til å fortsatt fungere godt fremover. For å kunne «levere varene» må vi ha en felles forståelse for hva vi vil oppnå. Vi må ha en åpen diskusjon rundt hva som er viktigst å konsentrere seg om, og hvordan vi kan få det til. Vi må også velge hvilke områder vi skal prioritere i hvilke faser. Som president er det min oppgave å lede an, fremme god, inkluderende dialog og samarbeid for innovativ kunnskapsutvikling og formidling. Økonomisk bærekraftighet er avgjørende for at vi skal få løst oppgavene. Det året man er president er man også ansvarlig for å arrangere den årlige ISTSS-konferansen. I løpet av året knytter man til seg en liten gruppe fagfolk og lager et program for konferansen med det temaet man tenker er viktigst å sette fokus på der og da.
Godt rustet for jobben
Tradisjonen tro er det en valgkomite ved ISTSS, som spør kandidater de tenker er aktuelle for presidentvervet. Stensland ble spurt for noen år tilbake, men takket nei da hun ønsket mer erfaring. Denne gangen føler hun seg godt rustet for jobben.
– Hva er dine ambisjoner for presidentvervet og traumeforskningen?
– Med verdenssituasjonen i dag med så mange kriser, er det noen populasjoner som er særlig utsatt for å oppleve alvorlige, negative helsekonsekvenser, tap av tillitt og frafall fra skole, arbeid og samfunnsliv over tid. Vi vet at de som rammes hardest av vold, overgrep, kriser og katastrofer ofte har store udekkede hjelpebehov. Det handler om manglende tilgang til nødvendige tiltak og tjenester i tide – over tid. Systemene våre er rett og slett vanskelige å navigere i når man er alvorlig traumatisert. Når krig og konflikt øker, forverres situasjonen for allerede sårbare grupper. Her er barn og unge overrepresentert. Jeg ønsker å videreutvikle forskningsriggen innenfor feltet, for å sikre utvikling og formidling av kunnskapen vi trenger. Slik kan vi nå de gruppene som trenger hjelpen aller mest – i tide.
Vil utvide feltet
Synne Øien Stensland som er utdannet barnelege, trekker frem viktigheten av å utvide feltet og jobbe mer tverrfaglig.
– Vi kan ikke bare jobbe innenfor psykologi og psykiatri. Vi må få med oss flere, som helsearbeidere innen primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og lærerne, understreker hun.
I tillegg til Stensland stiller den australske forskeren Andrea Phelps til presidentvalget, som skal avgjøres i begynnelsen av august.
– Hvilken betydning har det for NKVTS og Norge at du stiller til valg?
– De siste 20 årene har Norge med NKVTS og sentrale samarbeidspartnere, bidratt betydelig med å bygge kunnskap og kompetanse innenfor traumefeltet nasjonalt og internasjonalt. Dette må vi fortsette å dele og videreutvikle i samarbeid med andre. At vi er i denne gylne posisjonen handler om gode strategiske valg i kombinasjon med vår heldige plassering i verden. Norge har kunnskap og kapasitet og dermed også et ansvar til å bidra på dette feltet. Det er viktig at vi har representanter fra ulike land og kulturer i internasjonale fora. Samfunnsordenen vi har i Norge med demokratisk tenkning og helsehjelp for alle, er viktige perspektiver å få med, avslutter Stensland.
Tekst: Kjersti Juul