Barn som har vært utsatt for vold og andre traumer, enten det er en enkeltstående hendelse eller noe som har pågått over tid, trenger ofte hjelp til å håndtere opplevelsene sine. Mange vil kunne klare seg med litt hjelp, hvis denne kommer tidlig nok, og man ikke venter til vanskene har utviklet seg til å bli store og omfattende. I dag finnes det lite kunnskap om hvordan denne hjelpen bør organiseres i kommunale tjenester slik at barna fanges opp på et tidlig tidspunkt.
Nå skal forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) teste ut en metode i kommunehelsetjenesten. Målet er å undersøke om metoden vil kunne gi god hjelp til volds- og traumeutsatte barn. Metoden er utviklet i USA, og kalles Stepped-Care traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT).
Foreldre trekkes inn i behandlingen
– Stepped-Care TF-CBT er et lavterskeltilbud med to trinn. I det første trinnet er det forelder eller andre omsorgsgivere som selv gjør det direkte arbeidet og fungerer som behandler. Forelderen får da veiledning og tett oppfølging fra en terapeut, forteller forskningsleder Silje Mørup Ormhaug.
Dersom barnet fortsatt har symptomer etter seks uker med denne behandlingen, trappes det opp til trinn 2. Det består av behandling i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Symptomene kan være plager som gjentatte mareritt og søvnvansker, problemer med å konsentrere seg. Det kan også være andre følelsesmessige vansker som mye tristhet, sinne eller redsel. Dersom slike symptomer vedvarer, vil barnet motta traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT). Dette er en behandlingsmetode for barn og unge i alderen 6–18 år som har opplevd traumatiserende hendelser og som sliter med plager i etterkant. TF-CBT er i dag tilgjengelig i omkring halvparten av landets BUP-er, og forskning fra NKVTS viser at metoden gir svært gode resultater.
– Stepped-Care TF- CBT har vist gode resultater i USA, men vil modellen også kunne fungere her i Norge? Det ønsker vi nå å undersøke nærmere ved å teste ut modellen i enkelte kommuner, sier forsker og prosjektleder Marianne Martinsen.
I pilotprosjektet vil psykologer ansatt i noen utvalgte kommuner få gratis opplæring i metoden. Hensikten med studien er å undersøke om metoden passer inn i kommunehelsetjenesten, om barn og foreldre liker metoden, og om den ser ut til å være til hjelp.
Fange opp også de barna som bare sliter litt
Stepped-Care TF-CBT skal kartlegge volds- og traumeutsatte barn slik at de som trenger behandling blir raskt fanget opp og får hjelp. En viktig del av prosjektet handler derfor om å hjelpe førstelinjetjenesten til å avdekke vold og traumer, slik at så mange behandlingstrengende barn som mulig blir fanget opp. Forskerne understreker at det allerede gjøres mye bra i mange kommuner. Blant annet har de fire Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) jobbet lenge med å spre kunnskap og heve kompetansen om vold og traumer blant helsepersonell.
– Samtidig vet vi at tilbudet ikke er likt alle steder. En viktig del av prosjektet blir å finne ut hvor skoen trykker i den enkelte kommunen, sier Ormhaug.
Selv om mange ansatte i førstelinjetjenesten nå har bedret kompetanse om vold og overgrep, er det fortsatt mangel på gode tiltak som kan hjelpe utsatte barn og unge på et tidlig tidspunkt. I kommunene som nå skal teste ut metoden, vil helsesøster eller andre som finner grunn til bekymring, vite at det finnes et tiltak i kommunale helsetjenester. Barnet vil bli tilbudt første trinn i Stepped-Care TF-CBT. Det innebærer at foreldre eller andre omsorgspersoner veiledes i hvordan de best kan hjelpe barnet sitt. For mange vil dette kunne være nok til at barnets symptomer på posttraumatisk stress reduseres.
Nyttig å involvere foreldre
Men hvorfor skal foreldrene selv gi behandlingen? Bør vi ikke heller satse på at tilbudet blir godt nok i helsetjenesten?
– Studier i USA har riktignok vist at Stepped-Care TF-CBT er kostnadsbesparende, men det er ikke den viktigste grunnen til å ta i bruk denne metoden. Det som betyr noe, og som blir viktig å undersøke, er om metoden har god klinisk effekt, understreker Ormhaug.
Ormhaug har god kjennskap til nytten av å involvere foreldre eller andre omsorgsgivere i behandling. NKVTS har i flere år jobbet med implementering av TF-CBT i landets BUP-er. Her har man sett at når barn har opplevd noe vondt, får foreldrene også sterke reaksjoner som kan trenge behandling.
– Når foreldre blir involvert i barnets behandling, og trygge på hva de kan gjøre for barnet sitt, kan det i seg selv ha en positiv effekt på foreldrenes helse, sier Martinsen, og fortsetter:
– Dette svarer dessuten på et av problemene som avdekkes i Barneombudets nye rapport: Mange av barna som har opplevd vold i hjemmet er ofte veldig bekymret for hvordan det går med den omsorgsgiveren som er blitt utsatt for vold. De opplever at foreldrene deres ikke får god nok hjelp. I denne metoden vil den voldsutsatte forelderen trekkes inn i behandlingen. Det gir en god mulighet til å styrke foreldrekompetansen og fange opp de behovene hun eller han har.
Dermed kan forelderen også få hjelp, og barnet får en bekymring mindre og kan konsentrere seg om sine egne følelser.
I gang med rekruttering av kommuner
Siden dette er et pilotprosjekt, er det i første omgang ønskelig å tilby noen få kommuner tilbud om opplæring i metoden. Denne implementeringen vil følges av forskerne fra NKVTS, som vurderer hvor godt metoden treffer utfordringene i tjenester for psykisk helse i norske kommuner. Dersom resultatene er gode, er målet å utvide prosjektet til flere kommuner. Da vil forskerne kunne gjennomføre en mer grundig evaluering også av den kliniske effekten av metoden.
Siden TF-CBT er del av metoden, er det bare kommuner som allerede har dette tilbudet som kan være med i pilotprosjektet.
– Vi er i gang med å sondere aktuelle kommuner. Planen er å starte selve arbeidet med å implementere Stepped-Care TF-CBT modellen i kommunene i løpet av mai, avslutter Martinsen.