Risiko for alvorlig sykdomsforløp

Selv om eldre regnes for å ha økt risiko for å bli alvorlig syke av codid-19, var de mindre bekymret enn de yngre. Personer med fysisk sykdom i risikogruppen var derimot mer bekymret enn utvalget som helhet.

Vi definerte økt risiko for alvorlig sykdomsforløp som

  1. personer over 65 år, og
  2. personer med en fysisk sykdom i risikogruppen

Deltakerne ble spurt om de hadde en kronisk sykdom eller helseproblem som gir økt risiko for alvorlig sykdom av covid-19 (for eksempel kreft, hjertesykdom, diabetes). Det var 30 % (307 personer) som var over 65 år, og det var 25 % (255 personer) som hadde kronisk sykdom eller helseproblem som gir økt risiko for alvorlig sykdom.

Eldre

De eldste deltakerne (66–89 år) rapporterte totalt sett mindre bekymring enn de yngre (se Tabell 2 og Figur 2). Spesielt bekymret de eldre seg mindre for å miste noen de er glad i, at de kan komme til å smitte andre, eller at de har smittet andre, og å ikke kunne gjennomføre viktige planer. De bekymret seg også mindre enn andre om å bli arbeidsledige.

Den eldre gruppen rapporterte også mindre grad av angst/depresjon (se Tabell 2). Andel over terskelverdi for angst/depresjon var vesentlig lavere (15 %) for deltakere over 65 år enn for yngre deltakere (31 %, p < 0.01). De eldre deltakerne rapporterte også mindre fysiske smerter, sammenliknet med resten av utvalget, og høyere grad av livstilfredshet sammenliknet med de yngre (se Tabell 2). Den eldre gruppen skilte seg ikke fra resten av utvalget når det gjaldt ensomhet. Færre hadde søvnproblemer (6 % vs 18 %, p <.01) og selvmordstanker 0 % vs 6 %, p <.01) sammenlignet med de yngre.

 

Figur 2. Bekymringer knyttet til pandemien blant personer over og under 65 år. Andel som svarer 5–7 på en skala fra 1: ikke bekymret meg i det hele tatt – 7: bekymret meg mye. (*p<0.05, **p<0.01).

 

Tabell 2. Gjennomsnittlig nivå av covid-19-relaterte bekymringer, angst/depresjon, fysisk smerter, ensomhet og livstilfredshet hos deltakere over 65 år sammenlignet med yngre deltakere. (*p<0.05, **p<0.01)

 

Fysisk sykdom

Deltakerne med fysisk sykdom i risikogruppen rapporterte høyere grad av bekymringer enn resten av utvalget (se Tabell 3 og Figur 3). Når vi ser på type bekymringer så rapporterte de høyere grad av bekymring for å selv bli alvorlig syk av viruset, å ikke få tilgang på medisiner eller behandling, at helsevesenet kan bli overbelastet, og at det kan komme en ny smittebølge.

Denne gruppen skilte seg ikke fra resten av utvalget når det gjaldt psykiske helseplager (angst og depresjon), livstilfredshet, eller ensomhet, men rapporterte høyere grad av smerter (se Tabell 3). De skilte seg ikke ut med tanke på andel over terskelverdi på angst/depresjon, eller andel med søvnproblemer. Denne gruppen hadde mer selvmordstanker enn resten av utvalget 6 % vs 2 %, p <.01)

Figur 3. Bekymringer knyttet til pandemien blant personer med fysisk sykdom og uten fysisk sykdom. Andel som svarer 5–7 på en skala fra 1: ikke bekymret meg i det hele tatt – 7 bekymret meg mye. (*p<0.05, **p<0.01).
Tabell 3. Gjennomsnittlig nivå av covid-19-relaterte bekymringer, angst/depresjon, fysisk smerter, ensomhet og livstilfredshet hos deltakere som rapporterte økt risiko for alvorlig sykdom av covid-19, sammenlignet med deltakere uten slik risiko. (*p<0.05, **p<0.01).