Målsetting med studien
Formålet med denne studien var å fremskaffe kunnskap om belastninger og bekymringer, sosiale relasjoner og psykisk helse i den norske befolkningen under pandemien. Vi ønsket å undersøke om enkelte livssituasjoner var knyttet til en særlig stor byrde. Vi analyserte derfor om bekymringer, helse og livstilfredshet var knyttet til risiko for alvorlig sykdomsforløp, noen typer sosial livssituasjon og risiko for psykiske helseproblemer. Vi gjør oppmerksom på at resultatene ikke har vært gjennom fagfellevurdering.
Her kan du få en oversikt over studien og de første resultatene. Bruk menyen til venstre for å få mer detaljert informasjon.
Hvem er med?
1 041 personer mellom 18 til 89 år fra Gallup-panelet har besvart spørsmålene i uken 19.–26. mai. På det tidspunktet hadde samfunnet begynt å åpne opp igjen, og skolene hadde nettopp åpnet for elever utover 4. trinn.
Hva var de vanligste belastningene?
Det var et fåtall av deltakerne som hadde opplevd nærkontakt med covid-19-relatert død og smitte eller selv hadde vært smittet. Noen flere hadde en kronisk sykdom i risikogruppen for covid-19, eller de hadde hatt covid-19-lignende symptomer. Det var også en del som arbeidet med personer i høyrisikogruppen.
Belastninger knyttet til smitteverntiltakene var svært utbredt i befolkningen. Over halvparten svarte at de har opplevd at viktige begivenheter har blitt avlyst, utsatt eller vesentlig begrenset. Nær halvparten av de spurte hadde i mindre grad kunnet gi omsorg eller hjelp til nærstående som trenger det. Mer enn en tredjedel oppga at de hadde fått utsatt helsehjelp fordi tjenesten ikke har tatt imot pasienter under pandemien. Resultatene viser at både smittesituasjonen og smitteverntiltakene har grepet inn i mange menneskers liv på mange forskjellige måter.
Hva bekymret folk seg mest over?
Stort sett uttrykte deltakerne mye bekymring. Mange bekymret seg for økonomisk tilbakegang i Norge, at samfunnet skulle bli mer egoistisk, og at velferdssamfunnet skal gå til grunne. Dernest var det mange som bekymret seg for sine nære, både at de ikke kunne besøke nærstående som trengte dem, og for å miste noen de er glad i. Det var også en del som hadde bekymringer om seg selv og egen risiko, slik som å bli alvorlig syk eller ikke få tilgang til nødvendig behandling.
Hvem har den største byrden?
Risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19
Vi undersøkte om det var en større byrde av bekymringer, psykiske og fysiske helseplager, ensomhet og redusert livstilfredshet hos de som var over 65 år, og hos de som har økt risiko på grunn av fysisk sykdom.
De eldste deltakerne hadde mindre bekymringer enn de yngre. Denne gruppen rapporterte også mindre grad av fysiske smerter og psykiske helseplager enn andre, og bedre livstilfredshet. Den eldre gruppen skilte seg ikke fra de andre når det gjaldt ensomhet.
Deltakerne med fysisk sykdom i risikogruppen rapporterte høyere grad av bekymringer enn resten av utvalget, og det skyldtes spesifikt bekymring for en ny smittebølge, for selv å bli alvorlig syk eller ikke få tilgang til behandling. Denne gruppen skilte seg ikke fra resten av utvalget når det gjaldt psykiske helseplager, livstilfredshet, eller ensomhet, men rapporterte høyere grad av smerter.
Sosial livssituasjon
Vi undersøkte om det var en større byrde av bekymringer, psykiske og fysiske helseplager, ensomhet og redusert livstilfredshet hos de som ble permittert eller mistet jobben under pandemien, de som hadde dårlig råd før pandemien, og de som bor alene.
Deltakere som hadde blitt permittert eller mistet jobben hadde noe mer bekymringer knyttet til pandemien enn andre, fordi de var mer bekymret for å miste jobben og for økonomisk tilbakegang i Norge. De hadde også noe mer psykiske og fysiske plager enn andre, men ikke mer ensomhet eller lavere livstilfredshet.
Som gruppe hadde personer med relativt dårlig råd flere bekymringer knyttet til pandemien. Denne gruppen rapporterte også høyere grad av psykiske plager, fysiske smerter, ensomhet, og lavere nivå av livstilfredshet.
Personer som bodde alene hadde stort sett ikke flere bekymringer enn andre. Denne gruppen rapporterte imidlertid litt høyere grad av psykiske helseplager, fysiske smerter og ensomhet. De har også noe lavere livstilfredshet.
Risiko for psykiske helseproblemer
Vi undersøkte om det var en større byrde av bekymringer, psykiske plager og fysiske smerter, ensomhet og redusert livstilfredshet hos de som tidligere i livet hadde fått behandling for psykiske helseplager og de som nylig hadde vært utsatt for vold.
Det å ha psykiske helseproblemer, og det å være utsatt for vold, peker seg ut som vesentlige sårbarhetsfaktorer for helse og trivsel under pandemien. Begge disse gruppene rapporterte høyere grad av pandemi-bekymringer, mye høyere grad av psykiske plager og fysisk smerter, vesentlig mer ensomhet og lavere livstilfredshet. Særlig var alle disse indikatorene på plager og bekymring urovekkende høye hos personer som var utsatt for vold.
Konklusjon
Pandemien har grepet inn i livene våre på mangfoldige måter. Deltakerne i denne undersøkelsen uttrykker omfattende bekymring om pandemien og dens konsekvenser. Størst risiko for plager og bekymringer var knyttet til det å ha opplevd vold og det å ha hatt tidligere psykiske helseplager. Middels risiko var knyttet til sosiale forhold. Minst risiko var knyttet til høy alder og fysiske problemer.
Ved spørsmål, kontakt prosjektleder Siri Thoresen (siri.thoresen@nkvts.no).
Involverte forskere har vært prosjektleder Siri Thoresen, Ines Blix, Marianne Skogbrott Birkeland og Anne Lie Andreassen.