Risiko for psykiske helseproblemer

Personer som hadde hatt psykiske helseproblemer tidligere, hadde flere bekymringer knyttet til pandemien enn andre. Dette gjaldt i enda større grad for personer som hadde vært utsatt for vold i løpet av den siste måneden.

I undersøkelsen spurte vi om deltakerne tidligere hadde fått behandling for psykiske helseproblemer, og 21 % (223 personer) av deltakerne svarte ja på dette spørsmålet. Vi går ut fra at det ikke er behandlingen i seg selv, men de tidligere psykiske helseproblemene som har ført til behandlingen, som kan medføre en økt sårbarhet for nye belastninger.

Det å ha blitt utsatt for vold kan også være knyttet til stor psykisk belastning og mange bekymringer. I alt 6 % (59 personer) bekreftet at de hadde blitt utsatt for minst en form for vold siste måned. Det var noe overlapp mellom de ulike voldsformene: 19 personer svarte at de hadde vært utsatt for mindre alvorlig fysisk vold (slått med flat hånd, lugget, klort eller kløpet hardt), 17 at de hadde vært utsatt for alvorlig fysisk vold (slått med knyttneven eller hard gjenstand, blitt sparket, tatt kvelertak på, blitt banket opp, truet med våpen eller angrepet fysisk på andre måter), 15 personer svarte at de hadde vært utsatt for seksuelt overgrep eller krenkelse, og 44 personer at de hadde opplevd psykisk vold (gjentatte ganger gjort narr av, ydmyket, ignorert, eller fortalt at du ikke får til noen ting).

Her ser vi nærmere på om det var en økt byrde av bekymringer, plager og dårligere livskvalitet knyttet til det å ha hatt tidligere psykiske helseplager eller det å nylig ha blitt utsatt for vold.

Psykiske helseplager

I figur 7 vises pandemi-bekymringer hos personer med og uten tidligere psykiske helseproblemer. Psykiske helseproblemer var knyttet til høyere forekomst av alle typer pandemi-bekymringer. Tidligere psykiske helseplager var knyttet til et høyere trykk av pandemi-bekymringer, men også vesentlig høyere nivå av angst og depresjon, fysiske smerter og ensomhet (Tabell 7). Livstilfredshet var vesentlig lavere hos personer med tidligere psykiske helseproblemer.

Byrden hos denne gruppen synes å være stor. Angst- og depresjonsplager siste to uker over terskelverdien for vesentlige psykiske helseplager (>2 i gjennomsnitt på en skala fra 1-4) ble rapportert av 51 % av deltakere med tidligere psykiske helseplager og 19 % av de uten (p < 0.01). Suicidalitet (ganske mye eller veldig mye plaget av tanker om å gjøre slutt på livet) siste to uker forekom blant 10 % av de med og 1 % av de uten tidligere psykiske helseplager (p < 0.01). Søvnproblemer (ganske mye eller veldig mye plaget) siste to uker ble rapportert av 30 % i gruppen med tidligere psykiske helseproblemer, sammenlignet med 9 % blant de andre (p < 0.01).

Figur 7. Bekymringer knyttet til pandemien blant personer med og uten tidligere psykiske helseplager. Andel som svarer 5–7 på en skala fra 1: ikke bekymret meg i det hele tatt – 7: bekymret meg mye. (*p<0.05, **p<0.01).

 

Tabell 7. Gjennomsnittlig nivå av covid-19-relaterte bekymringer, angst/depresjon, fysisk smerter, ensomhet og livstilfredshet hos deltakere som tidligere i livet hadde fått behandling for psykiske helseproblemer sammenlignet med andre deltakere. (*p<0.05, **p<0.01).

Utsatt for vold siste måned

I figur 8 vises pandemi-bekymringer hos personer som har vært utsatt for vold siste måned, sammenlignet med de som ikke har slike nylige erfaringer. Voldsutsatthet var knyttet til en dramatisk økt forekomst av bekymringer knyttet til pandemien, både når det gjaldt samfunnsutvikling, smittesituasjonen, sosiale konsekvenser og mulige konsekvenser for en selv og egen behandling.

Det samlede gjennomsnittsnivået av pandemi-bekymringer blant voldsutsatte var svært høyt, og nesten hele to poeng høyere enn ikke-voldsutsatte på en skala fra 1 til 7 (Tabell 8). Angst/depresjon, fysiske smerter og ensomhet var også svært mye høyere i denne gruppen, og livstilfredshet var vesentlig lavere.

Den samlede byrden hos denne gruppen synes å være svært stor. Angst- og depresjonsplager siste to uker over terskelverdien for vesentlige psykiske helseplager (>2 i gjennomsnitt på en skala fra 1-4) ble rapportert av 71 % av de nylig voldutsatte, sammenlignet med 23 % hos de som ikke var utsatt for vold den siste måneden (p < 0.01). Suicidalitet (ganske mye eller veldig mye plaget av tanker om å gjøre slutt på livet) siste to uker forekom blant nesten 1 av 5 (19 %) hos de med og 2 % av de uten nylige voldshendelser (p < 0.01). Søvnproblemer (ganske mye eller veldig mye plaget) siste to uker ble rapportert av 47 % i gruppen med nylige voldserfaringer, sammenlignet med 12 % blant de andre (p < 0.01).

Figur 8. Bekymringer knyttet til pandemien blant personer som har og ikke har vært utsatt for vold siste måned. Andel som svarer 5–7 på en skala fra 1: ikke bekymret meg i det hele tatt – 7: bekymret meg mye. (*p<0.05, **p<0.01).
Tabell 8. Gjennomsnittlig nivå av covid-19-relaterte bekymringer, angst/depresjon, fysisk smerter, ensomhet og livstilfredshet hos deltakere som rapporterte voldsutsatthet siste måned sammenlignet med andre deltakere. (*p<0.05, **p<0.01).

 

Vesentlig økt sårbarhet

Det å ha psykiske helseproblemer, og det å være utsatt for vold, peker seg ut som vesentlige sårbarhetsfaktorer for helse og trivsel under pandemien. Begge disse gruppene rapporterte høyere grad av pandemi-bekymringer, høyere grad av psykiske plager og fysisk smerter, mer ensomhet og lavere livstilfredshet. Forekomsten av selvmordstanker og søvnproblemer var høy. Særlig var alle disse indikatorene på plager og bekymring urovekkende høye hos personer som var utsatt for vold.