Gallup-panelet
Kantar/Norsk Gallups panel består av ca. 46 000 deltakere. De har ikke rekruttert seg selv til panelet, men blitt invitert for å konstruere et nasjonalt representativt utvalg. Gallup-panelet ble etablert for å skape et Norge «i miniatyr». Panelet betraktes som representativt for nordmenn som har tilgang til internett (som anslås til 97 % av den norske befolkningen). Utvalg og vekting (kvalitetssikring av representativitet) gjennomføres basert på offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå.
Tidspunkt
Dataene ble samlet inn i løpet av en uke i dagene 19.–26. mai 2020. På dette tidspunktet var smittesituasjonen i Norge beskrevet som under kontroll, og myndighetene hadde begynt å lette restriksjonene. Skolene var i ferd med å åpne for alle elever, selv om de fleste skolene ikke hadde heldags-aktiviteter før begynnelsen av juni. Regel om fysisk avstand til andre mennesker og så langt som mulig unngå bruk av kollektivtransport, gjaldt fremdeles. Denne studien representerer derfor et øyeblikksbilde av Norges voksne befolkning i en tidlig «åpne-opp»-fase.
Belønninger for å delta
Paneldeltakerne i Gallup-panelet får poeng for å delta i undersøkelser, vanligvis ett poeng per minutt det tar å besvare spørsmålene. I denne undersøkelsen beregnet vi at det ville ta om lag 20 minutter å fullføre undersøkelsen, og deltakerne mottok derfor 20 poeng. Disse poengene kan deltakerne bruke til gavekort eller til donasjoner til veldedige formål. 20 poeng utgjør om lag 20 norske kroner.
Svarprosent
Kantar/Gallup henvendte seg til 2 612 personer (utvalgt på basis av kjønn, alder, utdanning og bosted). Totalt var det 1 041 personer (39,9 %) som besvarte undersøkelsen. De som besvarte undersøkelsen skilte seg ikke fra de som ikke besvarte undersøkelsen når det gjaldt kjønn og alder. Men deltakerne var vesentlig eldre enn de som ikke deltok. Denne undersøkelsen antas derfor å være bedre representativ for eldre aldersgrupper enn for yngre. Når det gjelder de aller eldste, kan vi imidlertid regne med at de friske eldre er overrepresentert, og at vi antagelig ikke har nådd ut til grupper med dårligst helse, som for eksempel eldre som bor i institusjon.
Etiske overveielser
Undersøkelsen er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, region sør-øst. Deltakeren får først informasjon om målet med undersøkelsen, hvem som er ansvarlig, hvordan data skal oppbevares, og hvordan data skal brukes. Deretter må deltakeren bekrefte at man godtar å delta under de gjeldende betingelsene, før spørsmålene kan besvares.
Deltakerne kunne gi tilbakemeldinger om undersøkelsen. De fleste av disse tilbakemeldingene var positive, selv om det var ganske mange som kommenterte på at en del av spørsmålene, særlig om arbeid, kunne vært bedre tilpasset de som var pensjonister.
Hva har vi spurt om
Deltakerne besvarte blant annet spørsmål om belastninger og bekymringer i forbindelse med pandemien, psykisk helse og fysiske smerter, ensomhet og livstilfredshet. Spørsmålene om belastninger og bekymringer er tilpasset fra en tysk studie om covid-19, ‘COSMO’. Alle enkeltspørsmålene er gjengitt i tabellene/figurene.
Psykisk helse og fysiske smerter siste to uker er målt ved Hopkins Symptoms Checklist (HSCL). Vi har stilt fem spørsmål om angst og depresjon (å føle seg redd eller engstelig; å føle håpløshet om framtida, å føle seg anspent eller oppjaget, å føle seg nedfor eller trist, og å bekymre seg for mye om forskjellige ting) og fire spørsmål om smerter (hodepine, magesmerter, smerter i nakke/skuldre/øvre rygg og smerter i nedre del av rygg). I tråd med gjeldende anbefalinger har vi beregnet andel med gjennomsnittsnivåer av symptomer på angst og depresjon over en terskelverdi på 2 (på en skala fra 1 til 4). Personer som skårer over denne terskelverdien antas å ha plagsomme angst- og depresjonssymptomer.
Vi har også brukt to andre spørsmål fra HSCL; søvnproblemer (vært plaget av søvnproblemer de siste to ukene) og selvmordstanker (vært plaget av tanker om å ta livet sitt de siste to ukene). På disse to har vi slått sammen svarkategoriene «ganske mye» og «veldig mye» og fått et uttrykk for betydelige plager. Ensomhet er målt ved en mye brukt skala bestående av tre spørsmål (savne samvær med andre; å føle seg utelatt; å være isolert). Livstilfredshet ble målt ved ett enkelt spørsmål brukt i European Social Survey: «Alt i alt, hvor tilfreds er du med livet nå om dagen?», der deltakeren svarer på en skala fra 0 (ekstremt misfornøyd) til 10 (ekstremt fornøyd).
Informasjon om kjønn, alder og bosituasjon ble påført fra Gallup-panelet. Deltakerne ble spurt om de hadde en kronisk sykdom eller helseproblem som gir økt risiko for alvorlig sykdom av covid-19 (for eksempel kreft, hjertesykdom, diabetes).
Økonomisk situasjon ble kartlagt med følgende spørsmål: Hvordan vil du betegne din/din families vanlige økonomiske situasjonen (før pandemien)?, med svaralternativer: Bedre råd enn folk flest, omtrent som folk flest, dårligere råd enn folk flest. Vi slo sammen de to første kategoriene, for å kunne sammenligne det å ha dårlig(ere) råd med ikke å ha dårlig(ere) råd. Deltakerne ble også spurt om de i forbindelse med pandemien har blitt helt, eller delvis permittert, og om de har mistet jobben. Vi slo sammen disse to til en samlevariabel som identifiserer personer som har blitt permittert eller mistet jobben.
Vi spurte også om deltakerne tidligere i livet hadde fått behandling for psykiske helseproblemer. Vold siste måned ble kartlagt med fire spørsmål om
- mindre alvorlig fysisk vold (bli slått med flat hånd, lugget, klort eller kløpet hardt),
- alvorlig fysisk vold (slått med knyttneve eller hard gjenstand, sparket, tatt kvelertak på, banket opp, truet med våpen eller angrepet fysisk på andre måter),
- utsatt for seksuelt overgrep eller krenkelse, og
- psykisk vold (gjentatte ganger gjort narr av, ydmyket, ignorert eller fortalt at du ikke får til noen ting).
Deltakere som svarte «ja» på minst ett av disse fire spørsmålene ble identifisert som nylig utsatt for vold.
Begrensninger ved studien
Dette er en undersøkelse foretatt uken etter 17. mai. Resultatene kunne ha vært annerledes på et annet tidspunkt i pandemi-utviklingen. Vi har bare gjort en enkeltstående måling, og kan ikke si noe om utvikling over tid.
Vi presenterer her uvektede data (resultater som ikke er justert for eventuelle skjevheter i utvalget). Vi har imidlertid undersøkt vektede data, og ingen data som presenteres her avviker i vesentlig grad fra vektede data. Undersøkelsen er antagelig lite representativ for små eller marginaliserte samfunnsgrupper, slik som for eksempel institusjonsbeboere, personer med rus-problemer, og minoritetsgrupper. Undersøkelsen har heller ikke hatt ambisjoner om å kartlegge forhold for barn, flyktninger, innvandrere eller personer som bor på institusjon/sykehjem, som alle kan ha hatt en særlig belastning under pandemien.
Resultatene som presenteres her har ikke vært fagfellevurdert, og vi har derfor begrenset oss til enkle analyser.