- Katastrofer, terror og stressmestring
Betydningen av helse for forebyggingsapparatets forståelse og håndtering av voldelig ekstremisme
I tråd med oppdrag fra Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, forsker NKVTS på tjenestenes forebyggingsarbeid med radikalisering og voldelig ekstremisme. I dette prosjektet utforsker vi rollen helse tillegges av forebyggingstjenestene i deres arbeid. Målet er å informere forebyggingsarbeidet som foregår i tjenestene.
Kontakt forskningsgruppen
Fakta om prosjektet
Periode
2020-2023
Prosjektbeskrivelse
De siste årene har norske kommuner og lokalt politi blitt pålagt å arbeide med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. I en studie av dette arbeidet fra NKVTS (Førde & Andersen, 2018) er ett av de sentrale funnene at en stor andel av såkalte bekymringssaker dreier seg om unge og voksne menn med ulike psykososiale vansker og utfordringer. Ikke sjelden får sakene merkelappen «psykiatri» fra politifolkenes side. Videre beskrives disse personenes situasjoner ofte med begrepet «utenforskap», og inkluderer utfordringer og sårbarheter som arbeidsløshet, skolefrafall, rusmisbruk, voldserfaring, sosial isolasjon, mobbing, psykisk uhelse, migrasjon- og minoritetsbakgrunn (Førde & Andersen, 2018). Utfordringene strekker seg dermed utover mental helse i snever forstand. Psykososial helse, som også tar med de emosjonelle, sosiale og spirituelle dimensjonene ved helse, kan dermed være et mer nyttig begrep i denne sammenhengen.
Med dette som bakgrunn vil vi i dette prosjektet utforske rollen forebyggingsapparatet tillegger helse i dobbel forstand, både konkret i betydningen «helsesektoren», og som forståelsesramme for fenomenet ekstremisme. Videre vil vi se på hvordan forebyggingsapparatet forstår og møter utenforskap i deres arbeid mot radikalisering og ekstremisme, da spesielt innenfor rammeverket av helse. I prosjektet vil vi altså kombinere perspektiver fra ekstremismeforskning og helseforskning i en utforsking av forholdet mellom voldelig ekstremisme og helse.
Vi har som mål å framskaffe mer kunnskap om hvordan voldelig ekstremisme og beslektet problematikk best kan forebygges av tjenestene, spesielt i tilknytning til helses rolle i dette arbeidet. Videre ønsker vi å kaste lys over den økende betydningen helse har fått som tilnærming til samfunnets utfordringer, hvordan forestillinger om helse henger sammen med ulike former for forskjell, og hvilke fordeler og ulemper en utvidet forståelse av helse kan ha, ikke minst i relasjon til demokratiske verdier som individuell frihet og mangfold.
Våre problemstillinger skal belyses via en utforskende kvalitativ metodologi, der vi undersøker hvordan såkalte bekymringssaker—der det foreligger mistanke om både ekstremisme og psykisk uhelse—forstås og håndteres i politi, kommune, velferdstjenester, skole og helse. Data om dette vil samles inn gjennom en kombinasjon av intervjuer med ansatte som håndterer saker i ulike instanser, og analyse av diverse dokumenter knyttet til forebyggingsarbeidet—som veiledere og informasjonsmateriell—hvor det vil gjøres en sammenligning av styringsdokumenter og praksis med mål om å identifisere potensielle likheter/ulikheter og si noe om årsaker til og utfall av disse. Det vurderes også å gjøres en systematisk kartlegging av omfang av såkalte bekymringssaker generelt og saker der radikalisering og antatt psykososial uhelse kommer sammen.
Publikasjoner
- Katastrofer, terror og stressmestring