Koronapandemien og spesielt smitteverntiltakene vil med stor sannsynlighet prege tiden fremover på en rekke måter. De konkrete langtidskonsekvensene pandemien er foreløpig ukjente. Det er likevel grunn til å anta at tiltakene vil ha omkostninger for befolkningen, og at omkostningene kan være forsterket for ungdom i sårbare livssituasjoner.
Med dette som utgangspunkt, ga Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i oppdrag å kartlegge hvordan barn og unge i norske barnevernsinstitusjoner har opplevd koronakrisen. Denne rapporten er den andre i en serie på tre delrapporter innenfor dette oppdraget, som beskriver situasjonen for barn og unge i Norge under koronapandemien. Fokuset i denne rapporten er på ungdom som lever på institusjon og er under offentlig omsorg.
Metode
Studien er en digital spørreskjemaundersøkelse gjennomført på norske barnevernsinstitusjoner i januar og februar 2021. Totalt 90 ungdommer i alderen 12–18 år deltok. Dette tilsvarte en responsrate på 12 % ut fra antall plasser på de deltakende institusjonene. Det var like mange gutter som jenter som deltok.
Resultater
Tillit og trygghet på institusjonen:
Flesteparten av ungdommene som deltok i undersøkelsen opplevde å være trygge på institusjonen. Et mindretall rapporterte det motsatte, og oppga hyppigst de ansatte som årsak til sin opplevelse av utrygghet. Ungdommene opplever godt samarbeid med de ansatte på institusjonen. De sier også at de i stor grad kjenner seg igjen i påstander om at de får bestemme over egen hverdag og hva som er viktig for dem.
Det var litt større andel ungdom som ikke opplevde å få god nok informasjon om egne rettigheter fra barnevernet. Det samme gjaldt ungdommenes opplevelse av å få innsyn i rapporter som var skrevet om dem, og det å bli holdt orientert om hva som skal skje i livet deres i nær fremtid.
Ensomhet og bekymringer for pandemien:
Ungdommene var betydelig mer bekymret for andre enn for seg selv når det gjaldt hvilken betydning pandemien kunne få. De rapporterte om bekymringer for hvordan krisen ville påvirke både dem selv, familien og fremtiden. Nesten halvparten var redde for å gå glipp av viktige ting på skolen. Nesten like mange sa at de var bekymret for at koronakrisen ville påvirke deres muligheter senere i livet eller at de var bekymret for at familiens økonomi vil bli påvirket av krisen.
Sammenlignet med undersøkelsen som ble gjennomført i ungdomsskolene i Norge i juni 2020 (Hafstad og Augusti, 2020), hadde ungdommene i dette utvalget betydelig mer bekymringer både for seg selv, andre og for fremtiden. Det var også langt flere i dette utvalget som hadde følt seg ensomme i løpet av den siste perioden før undersøkelsen.
Flere sier de savner venner og sier at de kjeder seg mye på institusjonen. De som hadde følt seg ensomme, rapporterte også betydelig lavere livskvalitet.
Pandemien førte til endring i tidsbruk på dagligdags aktiviteter:
Ungdommene rapporterte en markant økning i soving og skjermtid, og en nedgang i tid brukt på fysisk aktivitet, som trening.
Sammendrag
Flere opplevde å ha mindre tid til hyggelige opplevelser sammen med de man bor med, sammenliknet med før koronapandemien brøt ut. Det kan derfor se ut til at ungdommene fikk redusert omfanget av oppbyggelige aktiviteter i hverdagen i forbindelse med koronapandemien.
Redusert samvær med familie:
De kan se ut til at pandemien hadde spesielt stor betydning for samvær med familien for ungdom på barnevernsinstitusjon. Nesten en av tre sa de hadde fått dårligere kontakt med familien under pandemien. Noen ungdommer opplevde å få sine samvær med foreldre, søsken eller andre omsorgspersoner utsatt eller avlyst, og flere sa de har følt seg ensomme.
Redusert kontakt med saksbehandler i barnevernet:
En stor andel av ungdommene sa de hadde redusert kontakt med saksbehandler i barnevernstjenesten under pandemien. Hele 17,8 % av ungdommene sa de hadde hatt mye mindre kontakt enn året før. Under ti ungdommer rapporterte om mer kontakt enn før koronapandemien.
Det ser også ut til at saksbehandlere i barnevernstjenesten fant alternative måter å møte ungdommene på når restriksjoner gjorde det vanskelig å følge opp kontakt med fysisk møte: 74,4 % av ungdommene hadde hatt kontakt med barnevernet på video eller chat under pandemien, mens 22,2 % sa at de ikke hadde hatt slik kontakt.
Konklusjon
Denne undersøkelsen av 90 ungdommer som har bodd på barnevernsinstitusjon under koronapandemien, viser at de fleste har følte seg trygge og hatt tillit til de voksne på institusjonen. De opplever muligheter for medvirkning og å bli invitert med på samarbeid knyttet til sin egen livssituasjon.
Samtidig førte koronapandemien med seg mindre grad av kontakt med familie og andre nærstående, redusert kontakt med barnevernstjenesten, opplevelser av ensomhet og frykt og bekymringer rundt pandemien som overgikk det ungdom som ikke bor på barnevernsinstitusjon har fortalt om i en annen undersøkelse (Hafstad og Augusti, 2020).
Ungdommene i denne studien har også opplevd at koronapandemien har medført mindre tid til oppbyggelige aktiviteter og sosialt samvær både med jevnaldrende og voksne på institusjonen. Det er imidlertid viktig å ta med seg at vi i denne undersøkelsen nådde et lite utvalg av ungdommene på institusjon i Norge. Det er også sannsynlig at ungdommene som hadde det vanskeligst ikke ble med på undersøkelsen. Dette vil redusere treffsikkerheten når vi prøver å si noe om denne gruppen som helhet, og vi kan ha underestimert mulige negative konsekvenser pandemien kan ha hatt for ungdom på barnevernsinstitusjon.
