Barn og traumer
Traumatiske opplevelser medfører som oftest ulike stressreaksjoner. Vanligvis vil symptomene avta over tid. Stressreaksjoner kan imidlertid vedvare og utvikle seg til post-traumatiske stresslidelser (PTSD). Da kan det være nyttig å vite at det finnes effektiv behandling.
Traumatiske hendelser og barns reaksjoner
Her gir vi en kort innføring i traumer og traumereaksjoner hos barn. En potensielt traumatiserende hendelse er hvor du befinner deg i en situasjon der du føler trussel mot eget liv eller helse, eller er vitne til at andres liv og helse er i fare. En traumatisk hendelse kan for eksempel være krig og flukt, ulykker og katastrofer, mobbing, hundebitt, vold og seksuelle overgrep.
I denne videoen kan du høre Tine Jensen, professor og spesialist i barne- og ungdomspsykologi (UiO og NKVTS), snakke om barn og traumer.
Traumereaksjoner hos barn
Traumatiske hendelser er forbundet ulike former for stressreaksjoner. Selv om de fleste vil se at symptomene avtar over tid, ofte ved hjelp av sosial støtte, vil enkelte oppleve vedvarende plager.
Det er mange barn og unge som får reaksjoner etter en traumatisk hendelse. Når disse reaksjonene ikke går over av seg selv, men varer lenge etter at hendelsen er over, kalles dette posttraumatiske stressymptomer (PTSS). Barn eller ungdommer som får slike reaksjoner kan i tillegg slite med angst og/eller depresjon.
Eksempler på mulige reaksjoner:
- Du gjenopplever hendelsen når noe minner deg om det som har skjedd
- Du unngår å tenke på det som har skjedd eller unngår steder som minner om det som har hendt
- Du føler skyld eller skam over det som har hendt
- Du har endret tankene dine eller følelsene dine etter det som har hendt
- Du sover dårlig, føler deg urolig og er skvetten
Traumer og behandling
Noen ganger går reaksjonene over av seg selv og livet fortsetter som før. Andre ganger er det nok hjelp for barnet eller ungdommen å snakke om traumet med venner, foreldre, helsesøster eller andre kjente voksne. Dette er imidlertid ikke alltid tilstrekkelig. Noen ganger føler man seg fortsatt plaget og trenger mer hjelp. Det er da viktig å vite at det finnes gode behandlingsmetoder og at det går an å bli kvitt plagene. Trinnvis sammen er en slik metode.
Hvordan identifisere barn og unge som sliter med symptomer på posttraumatisk stress?
Som kartleggingsverktøy anbefaler vi å bruke KATES II for å avdekke traumer.
Vi vet fra omfangsundersøkelser at forekomsten av potensielle traumeerfaringer blant barn og ungdom i Norge er både høy og stabil, og at mange barn har opplevd mer enn en type vold gjennom oppveksten (Hafstad & Augusti 2019; Dale m.fl., 2023). I tillegg kommer andre typer potensielle traumeerfaringer.
Vi vet også at mange barn og unge ikke selv forteller om traumatiske hendelser de har opplevd og at disse traumene ofte er utelatt fra en henvisning (Ormhaug et al., 2012). Dette kan være fordi barnets voksne ikke er kjent med det barnet har opplevd, eller at de ikke ser sammenhengen mellom barnets opplevelse(r) og de symptomene barnet har utviklet. For å kunne oppdage hvilke barn som har traumerelaterte vansker, er det viktig at vi rutinemessig spør barn direkte om de har erfart potensielt traumatiserende hendelser. På denne måten vil vi lettere identifisere de barna det gjelder og kunne gi dem hjelp vi vet virker.
KATES II
Som kartleggingsverktøy anbefaler vi å bruke KATES II, som består av to deler: Del 1 kartlegger potensielt traumatiske erfaringer og Del 2 kartlegger symptomer på posttraumatisk stress. Det anbefales at førstelinjetjenesten tar i bruk Del 1 i møte med barn som strever. For å bruke Del 2 bør man ha kunnskap om utredning av psykiske vansker hos barn og ungdom.
Det presiseres at verktøyene alene ikke kan gi svar på diagnose eller hjelpebehov. Svarene må alltid vurderes sammen med andre opplysninger og respondentens egen opplevelse, av en kvalifisert kliniker.