Tema: Vold og overgrep

I skyggen av likestillingen: Voldsutsatte mødre i Norge

Bjørnholt, M. (2021). I skyggen av likestillingen: Voldsutsatte mødre i Norge. Norsk sosiologisk tidsskrift. doi:10.18261/issn.2535-2512-2021-06-04

Likestilt foreldreskap er en rettslig realitet, en politisk ambisjon og et kulturelt ideal i Norge. For mødre som pålegges å samarbeide med voldelige ekspartnere om omsorgen for felles barn, kan det også være en forbannelse. Foreldresamarbeidet kan rett og slett bli en arena der utøvelse av vold og seksuelle overgrep kan fortsette.

Det går frem av dybdeintervjuer med 16 voldsutsatte mødre i en ny artikkel fra Voldsprogrammet ved NKVTS. For en del av disse mødrene byr kombinasjonen av likestilt foreldreskap og kjønnet vold i parforhold på særlige utfordringer.

Utsatt for reproduktiv og seksuell vold

Halvparten av kvinnene i studien hadde vært utsatt for vold i forbindelse med graviditet og fødsel, og for noen overlappet reproduktiv vold med seksuell vold.

Det dreide seg om både voldtekt som førte til graviditet, press om abort, fysisk vold under graviditeten, press om sex, utskjelling under fødsel og omsorgssvikt under barsel.

Lever i redsel

Flere av mødrene i studien fortalte at barnefaren viste liten interesse for barna, hadde en autoritær foreldrestil og i noen tilfeller også utøvde vold mot barna.

En av mødrene forteller om skremmende konsekvenser etter å ha forsøkt å ta opp barnefarens manglende interesse for barnet:

 – Jeg tok opp det at han aldri lekte med [barnet] og sa at han lekte og koste mer med katten enn med [barnet] og da ble han rasende og sa at «katta skal vekk». Det var før høstferien, og jeg og [barnet] skulle på høstferie. Så sa han «jeg tar livet av katten i høstferien», og det gjorde han. Så når vi kom hjem så lå katten i fryseren.

Samlivsbrudd gir nye påkjenninger

Tidligere forskning har vist at det å bryte ut av voldelige parforhold øker risikoen for vold og drap. Flere av mødrene i studien sa at de følte seg mer truet etter å ha brutt ut av forholdet.

En av dem forteller:

 – Du kan jo si at det var styr i forholdet, men det har nesten vært verre på utsiden. Sånn at jeg er jo mye mer redd, altså tenker at han er ute etter meg, det tenker jeg mer nå enn jeg gjorde da. Men ettersom vi har et barn sammen, så har han jo fortsatt kontakt med meg. Jeg kan egentlig ikke ha den kontakten, for den gjør at volden fortsetter.

Blir mistrodd i rettsvesen og hjelpeapparat

Mange av mødrene opplevde at retts- og hjelpeapparatet ikke festet lit til eller brydde seg om at de var utsatt for vold, eller om deres bekymring for barna. Flere følte seg presset til å inngå avtaler om samvær eller delt omsorg, av redsel for å selv miste omsorgen for barna.

Flere av mødrene opplevde at saksbehandlere hadde «likestillingsbriller» som gjorde at de så for seg symmetriske parkonflikter der det i realiteten forelå voldsbruk og overgrep. En sier det slik:

 – Det blir veldig mye fokus på hva foreldrene må gjøre, og litt sånn skylddeling. Men min opplevelse er at dette er asymmetriske konflikter. Det er én som driver konflikten og en annen som ufrivillig blir en del av dette. Og det snakkes det i alt for liten grad om.

Foreldresamarbeidet blir en ny arena for voldsutøvelse

For en del av mødrene ble foreldresamarbeidet en arena der ekspartneren kunne fortsette å kontrollere, manipulere, true og krenke henne. En opplevde at å bli skjelt ut av ekspartneren på familievernkontoret fordi hun hadde gått ned i inntekt, noe som skyldtes at hun var blitt syk av volden.

En annen måtte samarbeide med en ekspartner som var dømt for både vold, voldtekt og drapstrusler mot henne. I likhet med flere av informantene var hun bekymret for hva som kunne skje med barna under samværet med faren:

 – Det jeg er redd for med jenta mi – jeg vet ikke jeg altså – det – kanskje han ikke gjør henne noen ting – men han har jo, han har jo, han har jo, altså han er jo, kjenner jo ikke – forstår jo ikke grenser, ikke sant, når det gjelder seksuelle aktiviteter […]

Systemet mangler kompetanse på partnervold

Margunn Bjørnholt, forskeren bak studien, mener at det kan virke som om både rettsvesenet, barnevernet og familievernet mangler kompetanse på hva som er kjernen i partnervold: At det ikke handler om enkelthendelser, men om gjentagende mønstre og kombinasjoner av vold og manipulasjon, som ikke nødvendigvis slutter etter samlivsbrudd.

Det synes også som om mødrenes møter med hjelpeapparat og rettsvesen er gjennomsyret av en mistro som bygger på en myte om at det er vanlig at mødre saboterer samvær og lyver om vold.

Dette har ikke dekning i forskning. For mødre som må samarbeide med voldelige ekspartnere – og for barna – kan den manglende tilliten til mødrene både som voldsofre og omsorgspersoner, få alvorlige konsekvenser.

Forskerne

  • Bjørnholt, Margunn

    Bjørnholt, Margunn

    Forsker I / Professor II, UiB

    Vis profil