Tema: Vold og overgrep

Young people’s online and face-to-face experiences of interpersonal violence and abuse and their subjective impact across five european countries

Barter, C., Stanley, N., Wood, M., Lanau, A., Aghtaie, N., Larkins, C., & Øverlien, C. (2017). Young people’s online and face-to-face experiences of interpersonal violence and abuse and their subjective impact across five european countries. Psychology of Violence, 7(7), 375-384. doi:10.1037/vio0000096

Tenåringer opplever urovekkende mye vold i kjæresteforhold. Det viser en studie fra fem europeiske land, deriblant Norge.

Europeiske tenåringer opplever en rekke former for vold fra kjærester, både ansikt til ansikt og via digitale media. Både gutter og jenter opplever slik vold, men jentene rapporterer i større grad om negative følelser knyttet til volden.

Det er blant funnene i en spørreundersøkelse med 4 564 ungdommer i alderen 14-17, fordelt på landene Bulgaria, Kypros, England, Italia og Norge. Mens det er gjort mange slike studier i USA, finnes det lite forskning på kjærestevold hos tenåringer i Europa, med unntak av Storbritannia. Det er også nytt at man knytter sammen forskning på digital vold og vold som skjer ansikt til ansikt. 

994 norske ungdommer deltok i undersøkelsen. Les mer om den norske delen av
undersøkelsen her.

Artikkelen som omtales her, tar for seg ikke-seksualisert vold, både digital vold, og fysisk og psykisk vold som foregår ansikt til ansikt. Artikkelen stiller følgende spørsmål: Hvor mye vold skjer via nye digitale medier? Hvilken sammenheng er det mellom vold som skjer online og psykisk og fysisk vold offline? Hvordan oppleves volden, og er det forskjell på hvordan gutter og jenter opplever volden de utsettes for?

Forskerne har også sett på seksualisert vold blant disse ungdommene. Les mer
her.

Spørreskjema til ungdom i fem land

Hvor mye kjærestevold som skjer, og hvilken form den tar, kan variere på grunn av strukturelle og kulturelle forhold, også innenfor Europa. De fem landene i studien ble valgt ut for å få geografisk spredning, og med tanke på forskjeller i politikk og praksis i tilnærmingen til vold i nære relasjoner. To av landene, Norge og England, regnes for å ha høy grad av likestilling mellom kvinner og menn, mens kjønnsrollemønsteret er noe mer tradisjonelt i Italia, Bulgaria og Kypros.

Det var også et mål for forskerne å vise variasjon i tilgang på nye digitale medier. Studien avdekker imidlertid at de aller fleste ungdommene i samtlige fem land hadde tilgang på teknologi som smarttelefoner eller nettbrett.

Ungdommer på utvalgte skoler i de fem landene besvarte et spørreskjema i en skoletime. Skjemaene inneholdt for det første spørsmål om fysisk og psykisk vold ansikt til ansikt. Eksempler på psykisk vold som ble beskrevet i skjemaet er å bli skreket til av partner, at partner har gitt nedsettende kommentarer om utseende, venner eller familie, eller truet med fysisk vold. Fysisk vold ble målt i to spørsmål, ett spørsmål for å kartlegge klaps, dytting og å bli holdt fast, og ett om mer alvorlige former slik som slag, juling og kvelning. Disse spørsmålene er grundig testet for troverdighet gjennom mange studier.

Videre ble det spurt om digital vold. Mål for vold i digitale medier er et forskningsfelt i utvikling. Spørsmålene er derfor ikke i samme grad testet tidligere, og den raske utviklingen av nye medier innebærer sannsynligvis at forskningsspørsmål fortløpende må oppdateres for å få målt det som faktisk foregår. I denne studien målte forskerne emosjonelle overgrep (eksempelvis stygge eller truende tekstmeldinger eller meldinger på sosiale medier som andre kan se), kontrollerende oppførsel og overvåkning (kontroll av hvor man er og hvem man er sammen med via mobiltelefon eller sosiale medier) og isolering (forsøk på å avslutte vennskap for eksempel ved sende stygge meldinger i kjærestens navn).

De som hadde vært i et forhold, besvarte til sammen 95 spørsmål. Spørsmål om erfaringer med vold hadde svaralternativene «aldri», «en gang», «noen få ganger» eller «ofte». Ungdommene svarte også på hvordan volden fikk dem til å føle seg, sortert på negative, nøytrale og positive følelser, som for eksempel trist, redd, skamfull, sint, ingen virkning, elsket, morsomt, ønsket.

Spørsmålene ble oversatt til de fem språkene og testet på et ungdomspanel i de respektive landene, for å sikre at innholdet ble forstått likt over landegrensene.

Mye emosjonell vold blant ungdom

72 % av ungdommene svarte ja på spørsmål om de har vært eller er i et forhold (inkludert korte, mindre seriøse forhold). Bare 4 % av disse oppga at de hadde hatt en partner av samme kjønn.

Svarene viser at hele 40 % av dem som er eller har vært i et forhold, har opplevd en eller annen form for emosjonell vold fra partneren på nett. I Norge og England var det et klart kjønnsskille, da henholdsvis 20 og 25 % av guttene oppga å ha vært utsatt for dette. I de øvrige landene lå prosenten på rundt 40 for begge kjønn.

Når det gjaldt hvilke former for vold ungdommene oppga å ha vært utsatt for, varierte det en del mellom land og mellom gutter og jenter. Se selve artikkelen for fordeling på de ulike formene for digital vold.

Prosentandelen som hadde opplevd emosjonell vold ansikt til ansikt var samlet sett enda høyere enn for digital vold. Tall for jenter i de ulike landene varierte fra 31 til 59 %, og for gutter 19 % til 41 %. Også her var det bare i England og Norge at kjønnsforskjellen var stor nok til å være statistisk signifikant.

Færre hadde opplevd fysisk vold, men dette gjaldt likevel et stort mindretall blant de spurte. For jentene varierte svarprosenten mellom landene fra 9 til 22 %. Det var norske og engelske jenter som i størst grad oppga å ha vært utsatt for fysisk vold, med henholdsvis 18 og 22 %. For guttene lå prosenten på landsbasis mellom 8 og 15, og igjen var det bare i Norge og England at det var en kjønnsforskjell av betydning. Mens norske jenter altså lå nest høyest av dem som oppga at de hadde opplevd fysisk vold fra en kjæreste, lå norske gutter aller nederst.

Med unntak av de kypriotiske ungdommene, hadde flertallet av dem som opplevde digital vold, også blitt utsatt for vold ansikt til ansikt.

Gutter og jenter opplever volden ulikt

Jentene i utvalget var i langt større grad enn guttene tilbøyelige til å svare at volden hadde en negativ effekt på dem. Av de norske jentene svarte 83 % at digital vold var utelukkende negativt. Italia var det eneste landet hvor under halvparten av jentene opplevde det utelukkende negativt, med 49 %. Men det var også blant jentene at prosentandelen som opplevde digital vold som positivt (eks. følte seg elsket) var høyest, med prosentandeler fra 34 til 8.

Mens en langt større andel gutter opplevde digital vold som delvis positivt eller ingen effekt (mellom 58 og 43 %) oppga rundt halvparten også negative effekter.  Mellom 28 og 41 % oppga utelukkende negative effekter.

Kjønnsforskjellen blir enda tydeligere når man ser nærmere på hvilke negative ord ungdommene velger for å beskrive følelsene sine. Mens jenter oppgir at de blir redde eller triste, sier flertallet av guttene at de blir irriterte eller sinte. Svært få gutter melder at de blir redde, triste eller ydmyket.

Tidligere forskning har vist at det å være redd og trist kan ha negative helseeffekter over tid. I den grad gutter uttrykte negative følelser, var det hovedsakelig irritasjon. Mange oppga at de syntes det var morsomt. Forskerne tolker dette som at jenters forsøk på å kontrollere kjærester er mindre effektiv enn gutters kontroll av jenter.

Hvorfor høyere voldsrate i likestilte land?

Det at jenter Norge og England i større grad oppgir å ha vært utsatt for vold, stemmer overens med studier av vold i nære relasjoner hos voksne.

Forskerne bak denne studien foreslår to mulige forklaringer: Kanskje unge jenter i Bulgaria, Kypros og Italia underrapporterer mengden vold de utsettes for, fordi det er lav bevissthet rundt dette spørsmålet, eller det oppfattes som for privat til å dele. Eller kanskje jenter i mer likestilte samfunn utfordrer de tradisjonelle kjønnsrollene i større grad, og at dette medfører større risiko for vold.

Kjønnsforskjellen betyr ikke at man ikke skal ta vold rettet mot gutter alvorlig. Men det kan bety at programmer for forebygging og intervensjon med tanke på vold i nære relasjoner, ikke bør være kjønnsnøytrale. Dersom budskapet er kjønnsnøytralt, kan det hende at verken gutter eller jenter føler at det reflekterer deres levde liv.

Sammenheng mellom digital vold og vold ansikt til ansikt

Funnene i denne studien viser at de som utsettes for digital vold av en kjæreste også ofte utsettes for annen emosjonell eller fysisk vold. Det innebærer at digital kjærestevold ikke bør behandles isolert fra annen kjærestevold mellom ungdommer.

I alle landene var det allikevel en stor del av ungdommene (varierende fra en tredjedel til halvparten) som kun oppga å ha opplevd digital vold. For disse ungdommene kan det hende at sosiale medier gir rom for å oppføre seg på en måte de ikke ville gjort ansikt til ansikt. Men det kan også hende at den digitale volden er et forvarsel om andre typer vold på et senere tidspunkt i forholdet. For å finne svar på dette, er det nødvendig med studier som ser på utvikling over tid.

Forskerne

  • Øverlien, Carolina

    Øverlien, Carolina

    Forskningsleder / Forsker II / filosofie dr.

    Vis profil